Ett lite sukk fra en sykepleier

Dette er ett innlegg som ikke hører helt naturlig hjemme på denne siden, men siden det berører så mange familiers helse kan jeg ikke dy meg.

I det siste har det rast en debatt i media om sykepleiere og vaktbelasting. Viseadminstrerende direktør i Spekter, Anne Kari Bratten, uttaler at nå må sykepleiere begynne å  jobbe og  slutte å gå på cafe og SATS. På AHUS pålegges nå sykepleierene å jobbe flere arbeidshelger for å løse en vanskelig helgebemanningssituasjon.

Hvor Bratten har fått en slik ide om at cafe og SATS  er sykepleiernes hovedbeskjeftigelse vet ikke jeg, men det vitner om totalt mangel på innsikt. Her er det helt tydelig at hun ikke aner hva hun snakker om!

Dette kommer som ett lite hjertesukk fra en sykepleier som har arbeidet innenfor dette «vesent» i snart 20 år.

Svært mange sykepleiere har familie. Mange er småbarnsmødre. Hverdagen løper avgårde så man knapt rekker å puste.  Det er sannelig  ikke lett å kombinere familierollen med turnusarbeid. Hvem har vel tid til å gå på cafe?

Sykepleiere arbeider hver tredje helg. I tillegg kommer høytidene. Mange må jobbe på julaften og nyttårsaften. Påskeferien må ofte avlyses  eller forkortes da vi også da må stille opp. For ikke å snakke om 17 mai. Typiske dager hvor også sykepleiere ønsker å være sammen med sin familie. Dessverre blir også mennesker syke på disse dagene. Sykehuset kan ikke stenges. Vi må være tilstede. 

Nå i sommerferien kan vi maks ta ut 3 uker ferie. Dette er ikke så lett  når SFO er stengt i hele juli. Ikke vet jeg hvordan alle får det til? Vi er så heldige at vi har besteforeldre i nærheten som kan stille opp. Jeg har personlig fått beskjed om at jeg ikke kan regne med å få tatt ut hele ferien min sammen med min samboer hvert år. Ferietiden må fordeles rettferdig. Også de som ikke har barn må kunne ta ut ferien sin i juli.

Til slutt så ender vi opp med å nesten ikke se hverandre som familie. Far i huset kommer ofte ikke hjem før lenge etter at barna har lagt  seg. Rett som det er får vi bare sagt hei og hade før jeg løper avgårde til nattevakt. Alltid kommer jeg meg litt for sent avgårde.  Det er ikke sjelden jeg kommer rødsprengt inn på vaktrommet mens svetten siler. Rød som en tomat og med  melkesyre i beina!

Jeg har frivillig valgt å arbeide redusert for en periode.  Ellers hadde ikke hverdagen hengt på greip. Barna trenger faktisk litt omsorg! Jeg syntes  det er viktig å være tilstede for dem under deres oppvekst. LO leder Gerd Kristiansen fnyser av at fulltidsjobb er belastende. Jeg arbeidet tidligere i en fulltidsstilling hvor jeg primært arbeidet på dagtid. Problemet er bare at i helsesektoren starter arbeidsdagen kl 0730. På denne tiden har hverken barenhagene eller SFO en gang åpnet i Oslo. Hvor skal barna være i mellomtiden? Far kan da levere dem tenker du kanskje..! Joda det kan han, men med knapt 2 mil til jobb og kaos på veiene kan han tidligst være der kl 09. Det setter ikke alltid arbeidsgiveren så pris på.  Samtidig er vi i den situasjonen at husbonden reiser en del i jobb. Jeg kan rett og slett  ikke komme luskene lenge etter at arbeidsdagen har begynt. Sånn fungerer bare ikke helsevesenet. Og hva  med senvakter og nattevakter. Hvem skal da ta vare på barna? Jeg var nødt til å si fra meg denne stilligen.

Jeg har ikke valgt å jobbe deltid. Jeg er tvunget til det! Allikevel er jeg glad for at jeg har litt ekstra tid sammen med barna nå mens de er små.

Personlig kan jeg ikke si at jeg omfavner tanken om å arbeide flere helger. Det er primært da vi som familie får være sammen. Det gjelder også for maaaaange andre familier hvor den ene  eller begge parten arbeider i helsevesenet.

Jeg kan godt forstå at nevnte tiltak skaper sinne på AHUS. De fleste stiller allerede opp mye mer enn hva turnusen deres tilsier. Det er feks ikke uvanlig å gå fra senvakt til nattevakt. Hvis en melder seg syk rett før natten starter må som regel en av de som er på senvakt stille opp. Det kan være krevende å holde seg våken når dagen startet allerede kl seks. Doble vakter praktiseres også i utstrakt grad. Alle må ta sin støyt og det kjennes på kroppen. Turnus arbeid i seg selv kan for mange være svært belastende.

Så også for undertegnede. Det var ikke uten grunn at jeg startet med denne nettsiden. Kroppen var helt i ubalanse. Stress og søvnmangel var daglig ett problem. Turnusarbeid gjorde ikke akkurat situasjonen lettere. Personlig måtte jeg gjøre noe for å klare hverdagen. Hverdagen har ikke akkurat blitt mindre hektisk etter at jeg startet denne nettsiden, men jeg har fått mere krefter til å stå dagen ut. Jeg orker mer og sover generelt bedre.  Heldigvis er min situasjon i dag mye bedre enn  bare for ett par år siden.

Jeg er ved god helse og  jeg gjør det jeg kan for at min familie også skal holde seg friske og sterke. I dag og forhåpentligvis for mange år fremover.

Jeg er uansett glad i min jobb som intensivsykepleier og  jeg syntes stort sett jeg har det veldig bra på jobb. Jeg mener at jeg har ett personlig ansvar for å være skjerpet på jobb.  Vi sykepleiere har med mennesker å gjøre. På jobb møter vi mennesker i krise omgitt av avansert medisinsk teknisk utstyr. Ett feilskjær kan få alvorlige konsekvenser.

Det er ikke gitt at hvis man blir syk så er det utslitte og utbrente sykepleiere man ønsker å møte.  Vi løser ikke bemanningskrisen ved å pålegge sykepleiere ytterligere ubekvem arbeidstid. Hvordan skal man da rekruttere nye til yrket og hvordan skal vi klare å beholde de som allerede er der? Det er allerede mange av de som ønsker seg vekk fra yrket fordi det ikke kan kombineres med ett familieliv.

Myndighetene  får slutte å bruke helsekronene på administrering og omorganisering!  Vi vet alle at AHUS fikk pasienter over natta som det ikke var tatt høyde for. Dårlig planlegging kalles det.  Byråkratene trodde også at da AKER sykehus ble «lagt ned» ville sykepleierne søke seg til AHUS.  Kanskje kan det være en ide å ikke bare anta, men å vite før man gjennomfører ett tiltak. Sykepleiere kan faktisk tenke selv og tar  selvstendige valg. De fleste sykepleierne ønsket seg ikke til AHUS. Noen forsvant til andre sykehus, men andre gikk ut av yrket.

At ikke flere liv har gått tapt på AHUS er jo  nærmest utrolig! Det er nå engang slik at når rammebetingelsene ikke er så gode kan feilbehandling  oppstå. Det har jeg sett eksempler på. Det er rystenede å oppleve pårørendes og pasienters fortvilelse.  Heldigvis skjer det ikke ofte! Jeg opplever at sykepleiere og leger gjør så godt de kan, men for pasientene blir dette dessverre ikke alltid godt nok.

Jeg forstår at ansatte rømmer fra sykehuset. Den veien ledelsen nå ser ut til velge vil føre til en katastrofe for sykehuset! Jeg håper inderlig de tar til fornuft!

 

VN:F [1.9.22_1171]
Rating: 0.0/10 (0 votes cast)

2 Responses to “Ett lite sukk fra en sykepleier”

  1. Kristine sier:

    Bra og viktig innlegg Yngvild! Jeg avstod akkurat fra å si jatakk til turnusjobb nettopp pga disse argumentene. Turnus ER familieuvennlig for de aller fleste desverre. Så på meg blir det skolebenken neste selv om jeg selvfølgelig aller helst burde jobbet på anestesiavdelingen på et Oslosykehus. Trist å innse at man angrer på yrkesvalg selv om man trives i jobben. Fordi livet ved siden av jobb også er viktig – og etter å ha stiftet familie har denne første prioritet.

    • yskjellu sier:

      Det er synd at velutdannede sykepleiere forsvinner ut av yrket-for velutdannede sykepleiere finnes det mange av! Familien er tross alt viktigere enn jobben! Hadde man visst hvordan ett liv med tunge vaktbelastninger ville bli hadde man kanskje valgt annerledes? Hvis man skal pålegges ytterligere ubekvemme vakter forstår ikke jeg hvordan man skal klare å skaffe nok norske sykepleiere i fremtiden. Vi har allerede kommet i den situasjonen at det er vikarer fra Sverige og Danmark som sørger for at hjulene går rundt.

      Jeg må nå krype til køys ett min siste nattevakt. Ett par timers søvn må til. I morgen er det igjen dagvakt. Selvvalgt denne gangen, men allikevel tungt for kroppen.

      Ha en god dag!

      Hilsen Yngvild S

Legg igjen en kommentar