Antibiotikabruk

Norge har i forhold til mange andre land i verden vært relativt strikte ift antibiotikabruk. Hvis antibiotika brukes i utstrekt grad fører dette etter hvert til utvikling av resistens. Det vil si at bakteriene utvikler en så sterk motstandskraft mot den spesifikke antibiotikatypen  at antibiotikaen mister sin effekt.

I de fleste land i verden har utstrakt bruk av antibiotika ført til stor utbredelse av  Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA). Disse bakteriene er resistente mot alle betalaktamantibiotika (penicilliner, cefalosporiner, monobactamer og karbapenemer) og er i tillegg ofte resistente mot mange andre antibiotika. Kilde; RH.  

I sykehussammenheng har dette blandt annet ført til at pasienter som har vært inneliggende på et sykehus utenfor N0rges, i løpet av det siste året,  må isoleres inntil svar på MRSA prøve foreligger.

I de siste månedene har  dessuten Sykehuset i Østfold, Fredrikstad slitt med  vancomocynresistente bakterier. Her kan du lese om hva VRE er.  Norge slipper altså ikke unna disse motstandsdyktige bakteriene, men de opptrer sjeldnere enn i de fleste andre land nettopp pga restriktiv antibiotikabruk.

Det er ikke bare på sykehuset det er viktig å være forsiktig med antibiotikabruken. Det samme gjelder også utenfor sykehus.  Antibiotika skal ikke brukes dersom det ikke er absolutt indikasjon for det. Det er også viktig å finne den riktige formen for antibiotika. Antibiotika virker kun på bakterier. Hvis du har en virusinfeksjon har det ingen hensikt å bruke antibiotika. Det skal være en markant CRP  stigning og man bør hvite hvilken antibiotika som virker på den aktuelle bakterien. I noen tilfeller kan man ha en så alvorlig infekjson at man bare må starte med ett bredspektret antibiotikum for å ta knekken på bakterien.  I mange tilfeller bør man ikke starte med antibiotikabehandling før man vet hvilken bakterie det er snakk om. Det er ikke gunstig å starte med ett bredspektret antibiotikum. Antibiotikatypen bør være så smalspektret som mulig.  Det er derfor viktig å avgjøre hva slags form for bakterieinfeksjon den enkelte har før oppstart av antibiotika. I korthet gjelder følgende;

Antibiotika skal gis på korrekt indikasjon, i rett dose og i rett behandlingstid. Kilde; Antibiotikadagen 2011, Helse Sør-øst

 Det er imidlertid mest vanlig i dag å starte med antibiotika uten at man vet hvilken type bakterie man forholder seg til. I alle tilfeller skal det tas en CRP for å konstatere en bakteriell infeksjon. En dyrkningsprøve bør også tas. Det kan bli aktuelt å skifte antibiotika hvis man ikke blir bra etter behandlingsstart. Det kan da vise seg at man er satt  på feil type medisin. Hvis man har startet med en antibiotikakur som har effekt skal man uansett ikke avslutte denne før tiden. Dette skaper bare økt resistens.  

Hvis du eller en i din familie skal starte med en antibiotikakur bør det altså være absolutt indikasjon for dette.  En infeksjon som fører til litt ubehag er ikke indikasjon nok. Hyppig bruk av antibiotika skaper resistens hos den enkelte i tillegg til at immunforsvaret blir nedsatt. En av grunnene til dette er at antibiotikaen ødelegger den normale tarmfloraen. Tarmens indre overflate utgjør 300-400 kvm. Ca 80 prosent av immunforsvaret sitter i tarmene. Hvis det er nødvendig med en antibiotika bør du huske på å drikke godt med biola eller ta ett probiotikum tilskudd som du feks kan kjøpe i en helsekostforretning. Aller best er det om du selv lager mat med gode bakterier i form av feks fermentert mat eller drikke som vannkefir, kombucha etc.

Dessverre er det altså slik at du bør være litt tilbakeholden med å starte med antibiotikabehandling på deg selv eller andre familiemedlemmer. Be alltid legen om å ta en  CRP og bakteriell prøve. Antibiotikabehandlingen bør strengt tatt ikke starte før man vet svare på den bakterielle prøven. Hvis det er snakk om alvorlige helseplager som svært høy feber, smerter og voldsom hoste er det imidlertid nødvendig å starte med  antibiotika før svar på resistensbestemmelse foreligger. Det kan nok ofte dessverre  være praktisk vanskelig å vente på en resistensbestemmelse da dette kan ta litt tid…. 

 Vær oppmerksom på at en virusinfesjon også  kan gi noe CRP stigning.

Jfr Aftenposten søndag 11/12 2011 viser det seg at leger med mest pasientbesøk skrev ut 60 % mer antibiotika enn leger  med færre paseintbesøk.  Legene med mange pasienter skriver også ut mer bredspektrede antibiotikatyper. Dette kan på sikt skape økt resistentsproblematikk. Doktorgradstipendiat Svein Gjelstad mener at leger med fordel kan bruke «vent og se» metoden i større grad når det gjelder luftveissinfeksjoner.

For den enkelte lege kan det nok av og til være vanskelig å avgjøre om pasienten skal få antibiotika eller ikke. I noen tilfeller kan pasienten begrunne det med at han feks må raskt tilbake i jobb…

Her kan du få en del god informasjon om antibiotika.

 

 

 

VN:F [1.9.22_1171]
Rating: 0.0/10 (0 votes cast)

Comments are closed.