Antibiotikabruk og tarmflora

Vi går vinteren i møte. For mange familier er dette ensbetydende med hyppige forkjølelser og andre infeksjoner som øre/nese/hals problematikk. Det er lett å ty til antibiotika. I noen tilfeller er det en nødvendighet, men som regel er det ikke det! For å starte med antibiotika bør det i alle fall være avklart om det er snakk om en bakteriell eller en viral infeksjon. For hyppig bruk at antibiotika hos ett menneske kan føre til en ond sirkel. Man blir sårbar for nye infeksjoner og antibiotika blir ofte igjen løsningen.  Det skal ganske mye til før man setter seg og sine barn på sterke antibiotika kurer som bidrer til å ødelegge den normale tarmfloraen.

I noen tilfeller er selvfølgelig antibiotika en nødvendighet, men det er er viktig at den enkelte selv er klar over hva de kan gjøre for å redusere noe på hyppigheten av sesongbetonte infeksjoner.  Dette vil jeg komme nærmere tilbake til i en senere artikkel.

Det jeg her vil fokusere på er hvorfor antibiotika ødelegger de gode tarmbakteriene.

I vårt moderne  samfunn er det vanskelig å unngå antibiotika. Selv om man sjeldent eller aldri bruker antibiotika selv…

Vi får i oss antibiotika via maten vi spiser

De fleste spiser en del fisk og kjøtt. I mer eller mindre grad tilføres dyr antibiotika ved sykdom. Dyr blir hyppigere syke når de ikke trives og lever trangt.

Vi har i de siste åree tid blitt klar over at norsk kyllingkjøtt inneholder rester av antibiotika. Mange kyllinger er også bærere av antibiotika resistente bakterier. Vi blir oppdratt i å tro at norsk mat er så mye bedre enn utenlandsk mat. Er den egentlig det?

Her kan du se en liten filmsnutt som beskriver amerikansk kylling oppdrett.

Det er ikke ukjent at  også norske høner lever trangt og vokser fort, veldig fort.

Så er det den berømte oppdretts næringen vår. Fisken lever så trangt at antibiotika må til for å hindre sykdom.Bruken av antibiotika i den norske oppdrettsnæringen er allikevel svært mye lavere enn i land som feks Chile jfr Bellona.

Dette er en av grunnene til at det er en fordel for den enkelte forbruker  å spise økologisk kjøtt og villfisk. Det er dessuten ikke lov med kjemiske sprøytemidler i økologisk landbruk. Antibiotikabruken er også svært restriktiv. Av Norges ca 2500 økologiske gårder finnes det 6 biodynamiske gårder som driver etter  enda strengere prinsipper. Forskjellen mellom biodynamisk og økologisk landbruk kan du lese her. Biodynamisk landbruk setter enda høyere krav til mattrygghet.

Dessverre er økolgisk kjøtt og villfisk svært dyrt i Norge. For de med en gjennomsnittlig økonomi blir det vanskelig å kjøpe feks  kun økologisk kjøtt. Se ev. FB siden for «kjøp og salg av viltkjøtt»

 Hva skjer når du står på en antibiotikakur?

  • som tidligere nevnt ødelegges de gode tarmbakteriene, men det er ikke nok. Også gode bakterier i andre organer og vev ødelegges.
  • antibiotika forandrer bakterier, virus og sopp fra gode til sykdomsfremkallende . Dette kan føre til skade på kroppsvev.
  • antibiotika gjør bakterier resistente. På denne måten må industrien skape stadig sterkere og virkningsfull antibiotika for å angripe bakteriene som har forandret seg.  I Norge har det tross alt vært en relativt restriktiv antibiotikabruk jfr andre land. Dette forhindrer allikevel ikke at meticillinresistente (MRSA)bakterier og  vancomycinresistente bakterier  i økende grad er å finne på norske sykehus.  Økt bruk av bredspektret antibiotika øker resistensen hos den generelle befolkning. Ønsker du litt mer informasjon om antibiotika resistens kan du kan du lese en powerpoint presentasjon fra Sykehuset Innlandet.
Et nærmere blikk på de ulike antibiotikatypene
Hvilke skader gjør de ulike antibiotiktypene i kroppene våre?
  • Penicillin, dette er antibiotika som brukes i stor utstrekning. Felles for dem er at de slutter med stavelsen «cillin». Eksempelvis amoxillin, ampicillin og meticillin (resistensen i store deler av verden for meticillin , MRSA, er i mange deler av verden svært høy). Pencillin ødelegger gode tarmbakterier som blandt annet lactobasillen. De øker også utbredelsen av av streptokokker og stafylokokker.  Dette kan føre til at bakterier som vanligvis kun finnes nederst i mage/tarmtraktus beveger seg opper i tarmsystemet og skaper en «irritabel» tykktarm.
  • Tetracycliner ender med stavelsen cycliner.Cyckiner har en toksisk effekt på tarmveggen ved å forandre proteinstrukturen.Dette gjør sitt til at tarmveggen blir sårbar for fientlige bakterier. Samtidig alarmeres immunsystemet til å angripe de forandrede proteinene. Dette starter en autoimmun reaksjon i kroppen mot ens eget tarmsystem. Tetracycliner stimulerer også dannelsen av sopp/candida, stafylokokker og clostridium.
  • Aminoclykesider, ender med stavelsen mycin som feks gentamycin og erytromycin. Disse antibiotikatypene har en spesiell ødeleggende effekt på tarmens naturlige bakterier som feks fysiologiske e-coli og enterokokk bakterier. En langvarig behandling med disse antibiotikatypene kan fullstendig utrydde disse bakteriene og gjøre tarmen svært tilgjengelig for sykdomsfremkallende e-koli og andre mikrober.
Når ulike antibiotika typer kombineres oppstår enda større skader på tarmens normalflora. Helsepersonell er en spesiell utsatt gruppe da de kontinuerlig utsettes for ulike typer antibiotika.
Hyppige antibiotikakurer skaper dessuten  grobunn for sopp, candida. Antibiotika dreper både gode og dårlige bakterier i tarmen, men antibiotika har ingen effekt på candida. Resultatet av dette er at candidaen trives svært godt i tarmen etter flere antibiotikakurer. Candida stortrives på sukker og raffinert hvete som er en del av vår vestlige diett. Mange mennesker sliter med nettopp sopp problematikk.
Noen individer, som har brukt store mengder med antibiotika, kan utvikle en  alvorlig tarminfeksjon som heter clostridium difficile. Denne infeksjonen  er svært utbredt på sykehus. Den smitter også mellom individer med nedsatt immunforsvar. Personer som står ofte på antibiotika utvikler et redusert immunforsvar.  Eldre og allerede syke personer er i tillegg mer utsatte for å utvikle denne infeksjonen. Infeksjonen fører til langvarig diare som kan være svært vanskelig å bli kvitt.
En tarm som har mistet mye av de «gode bakteriene» har altså et nedsatt immunforsvar. Mer og mer forskning går også i retning av  å påstå at dette  legger et grunnlag for utviklingen av mange autoimmune sykdommer.
Hvordan unngå skader på tarmen ved antibiotikabruk?
Dette er ett ganske vidt tema som tas opp flere plasser på denne bloggen.
Dessverre er det slik at tarmfloraen til de fleste av oss i den vestlige verden er ett sorgens kapittel. Hvorfor er den det?  Det har mye med hva vi spiser å gjøre. Vi har ikke tid til å lage ordentlig mat. Ferdigmat er løsningen i mange hjem. Den inneholder ofte mye stivelse og sukker. For ikke å snakke om e-stoffer og sprøytemidler. Raske karbohydrater som  for eksempel sukker og  hvetemel bør vi spise i moderate mengder.  Sorry, det fungerer bare ikke når ferdigmat danner grunnpilaren i ett kosthold! Du får i deg raske karbohydrater så det holder!  Kjøpebrød er heller ingen god løsning. Brød danner grunnpilaren i mange norske hjem. Brød fulle av ekstra stivelse, gjær, hvetemel og sukker. Lett å fordøye er det heller ikke. De lumske tarmbakteriene har fest dag ut og dag inn. Litt sopp trives nok også. Særlig hvis du har stått på en del antibiotika kurer.
Så folkens sats på å lage mest mulig av maten selv!  Det er en investering i egen helse. Bruk rene produkter. Helst så mye økologisk som mulig.
Imidlertid er det svært mye du kan gjøre vha den maten du spiser. Jeg tenker da spesielt  på å lage mat som inneholder gode bakterier. Disse er vanligvis mye mer effektive enn de dyre probiotika  tablettene man kjøper i helseskostforretningene. Har du imidlertid ikke tid og fremfor alt ork til å lage slik mat er kapsler en nødvendighet ved antibiotikabehandling. Bruk av feks Biola er ikke på langt nær så effektivt som den maten du selv  fermenterer. Grunnene til dette er at de ikke går igjennom en fermenteringsprosess. De gode bakteriene tilsettes like før kartongene pakkes.
I stedet kan du feks fermentere grønnsaker, lage vannkefir, kombucha, surdeigsbrød, egen yoghurt og surmelk. Ypperlig tradisjonsmat som gir mage tarmsystemet ditt en super helsegevinst! Kraft kokt på tradisjonelt vis kan også være med på å bygge opp tarmen. Det er også viktig å begrense sukkerinntaket og andre raske karbohydrater. Dette er mat som de lumske bakteriene elsker. Party, party!
Mye av fokuset på denne siden er nettopp å lage mat som bidrer til en god tarmflora. Som kjent sitter minimum 70 % av immunforsvaret i tarmen. Er tarmfloraen din dårlig kan du ikke unngå å bli hyppig syk. Jo flere antibiotikakurer du blir satt på dess mer kommer tarmen din i ubalanse. Resultatet av dette igjen blir et nedsatt immunforsvar. Noe som fører til at du blir hyppigere syk. Kanskje blir du satt på en ny antibiotikakur. En svært dårlig sirkel….!
 Gry Hammer  har har bloggen «Fra Jord til Bord». Hun arrangerer kurs og har mye nyttig informasjon på sin blogg.   Andre gode bloggere som skriver om temaet er GladerebarnKraftmamma og Tradisjonskost
Kilde; Gut and Psychology Syndrome, av dr Natasha Cambell-McBride, 2010.
VN:F [1.9.22_1171]
Rating: 6.2/10 (5 votes cast)
Antibiotikabruk og tarmflora, 6.2 out of 10 based on 5 ratings

4 Responses to “Antibiotikabruk og tarmflora”

  1. Stine sier:

    Hei,
    Jeg leter veldig etter info om dette temaet, men det er jammen ikke lett!
    Jeg måtte på et sterk apocillinkur pga reaksjon på et flottbitt. 6gram daglig i 14 dager. Det er nå to mnd siden og jeg har vært forkjølet med div hals, øre og bihuleproblemer. Jeg blir ikke bra fra den ene før den neste forkjølelsen tar meg! Veldig frustrerende for en som hadde et supersterkt immunforsvar før.. Jeg ble «aldri» syk. Vet du noe om varigheten av immunsvekkelser..? Jeg er så redd for at mitt gode immunforsvar er ødelagt for alltid! Jeg trodde det i stor grad var genetisk.. Bah.. :( Jeg gikk forresten på to 10 dagerskurer i vår også på grunn av brystbetennelser som ikke ga seg. Aldri mer penicillin!! :( Nå tar jeg kosttilskudd og tenker å begynne med steinalderbrød (igjen, bruker normalt bare det) og null sukker.
    Blir supertakknemlig for svar! Mvh Stine :)

    • Yngvild Skjellum sier:

      Immunforsvaret ditt har fått seg en knekk. Det kan ta litt tid å bygge opp igjen. Det er alltid en god ide å ta probiotika samtidig som man står på antibiotika. Et tips til neste gang. :) For øvrig er mitt beste tips å fortsette med probiotika eller aller helst probiotisk mat. Det er vesentlig å få tilført tarmen de sunne og gode tarmbakteriene som er viktig for et immunforsvar i balanse. De har nok sannsynligvis blitt tatt litt knekken på av de mindre gunstige bakterien som trives godt i tarmen etter en antibiotikakur. Litt sopp kan også følge med. Det er mange som blogger en del om melkesyregjæret mat. Undertegnede inkludert. Slik mat har jo dessuten blitt litt inn selv på trendy restauranter. Eksempler er for eksempel melkesyregjærede grønnsaker, vannkefir, hjemmelaget kefir, kombucha etc. Kombucha kan du kjøpe i helsekostforretninger, men det er mye billigere å lage sin egen. Forsøk å få tak i en kultur på for eksempel facebooksiden «melkesyregjæring». Det er bare å melde seg inn. Rita Amundsen som driver siden er også en super ressurs på området. Ellers anbefales av mange god gammeldags kraft som er med på å hele en tarm som er blitt skadet. Den booster også immunforsvaret. Mange rare tips dette. Å redusere på sukker og raske karbohydrater som du nevner er også et hett tips. Omega 3 er selvfølgelig også viktig! Spis mye grønnsaker, fisk og bær :) Lykke til!

  2. Beito sier:

    Takk til Yngvild ! Dette kan du mye om. Jeg anbefaler folk å lese boken SUNN TARM KLART HODE skrevet av David Perlmutter. den er et virkelig banebrytende verk om betydning av mikrobiomet i din tram. Det som forskerne kan vise nå er sammenhengen mellom de god bakteriene i tarmen og din hjerne!!!

    I fremtiden vil man antagelig kunne lindre og kanskje helbrede en rekke nevrologiske sykdommer ved å reparere biomet i tarmen. Tilføre sunne bakterier , samtidig må man endre kosten til null sukker og gluten . Gluten i fint mel er visstnok meget skadelig.

    En rekke sykdommer som ADHD og Altzheimer er sjelden i land der tarmfloraen er rikere på bakterier. Bare les og lær , det gir håp for fremtiden.

    Nå er kanskje ikke legen din enig i dette men de er ofte så innkjørt i sine vaner og har ikke lest seg opp den nyete forskningen på temaet.

    Les boka og bli glad . du og barnet ditt kan unngå mye trøbbel i livet.
    hilsen Beito

    • Yngvild Skjellum sier:

      Boka har jeg lest mye i! EN svært interessant bok etter mitt syn. Jeg liker også at han er litt ydmyk i boken sin. Han har jo møtt mye motstand for sine synspunkter. Jeg mener definitivt at han er inne på noe helt sentralt når det gjelder menneskers helse. Vi står foran et paradgimeskifte som også tradisjonelt utdannede leger vil bli tvunget til å forholde seg til i årene fremover. Som helsearbeider syntes jeg det er spennende at fecal mikrobiota transplantasjon nå begynner å bli en akseptert behandling på norske sykehus. http://thefecaltransplantfoundation.org/what-is-fecal-transplant/
      Et mangfold av bakterier i tarmen er helt avgjørende for å holde seg frisk etter min mening!

Legg igjen en kommentar