Cøliaki

Hva er cøliaki?

Cøliaki er en sykdom hvor tarmtottene ødelegges. Det er mat som inneholder gluten  som tarmen til cøliakiere ikke tåler. Mest vanlig er melsorter som hvete, rug og bygg. Hvete finnes i mye ferdigmat. Dette setter betraktelige begrensninger på kostholdet til en med cøliaki.

Når tarmen utsettes for gluten oppfatter tarmene gluten som ett fremmed stoff. Det starter en betennelsesreaksjon hvor kroppen går til ”angrep” på seg selv (en autoimmun reaksjon). Kroppens celler  ”angriper” tynntarmen og ødelegger tarmtottene.

Det er en arvelig komponent i sykdommen.

Det er fortsatt mye usikkerhet knyttet til årsaken til sykdommen. I tillegg til arv tror man at omgivelsene kan være en medvirkende årsak.

Hva er symptomene på cøliaki?

Mange med sykdommen har vært mye plaget av diare. Diarèn kan være gråhvit og illeluktende. Det imidlertid noen som får stilt diagnosen først i voksen alder som ikke har hatt diare problematikk. Noen barn kan ha forstoppelse som eneste symptom. Vantrivsel og manglende vektøkning, og endog vekttap, er vanlig hos spedbarn og småbarn.

Andre symptomer på cøliaki kan være magesmerter, luftplager, vekttap og slapphet. Barn som lider av cøliaki, kan vise redusert vekst og være i dårlig form. Tilstanden kan også gi vage og lite uttalte symptomer.

Noen utvikler benskjørhet.

Noen pasienter kan ha mangeltilstander på det tidspunktet diagnosen blir stilt. Det kan derfor bli nødvendig med tilskudd av vitaminer og mineraler.

Cøliaki er 4 ganger vanligere i dag enn for 50 år siden. Sykdommen er kraftig underdiagnostisert.

Tarmsykdommer og hjernen har en sammenheng. Noen mennesker med diagnosen autisme eller asbergers kan også ha cøliaki.

1 av 100 normenn har sykdommen, men under halvparten av disse får diagnosen stilt

Hvordan diagnostiserers sykdommen?

For å finne ut om du eller ditt barn har cøliaki kan du ta  en test hos din lege som tester på gluten antistoff.  Blant de mest brukte er transglutaminaseantistoffer (anti-vevstransglutaminase IgA). Disse slår vanligvis ut ved cøliaki, men ikke alltid. Nesten alle med positiv test vil vise seg å ha cøliaki.

For å få en sikker diagnose gjøres en gastroskopi. Barn må gjøre denne undersøkelsen i narkose. Ett rør føres ned i pasientens hals og gjennom magesekken. I tynntarmen tas en celleprøve som sendes til analyse.

Når du går over til glutenfattig kost vil symptomene forsvinne. Noen pasienter har gått med sykdommen i mange år før diagnosen blir stilt. For disse kan det ta litt lengre tid  før symptomene forsvinner. Sykdommen er livsvarig. Tarmtottene vil komme tilbake når en person starter med en glutenfri kost.

Pasienter med diabetes, leddgikt, kroniske tarmsykdommer som morbus chron og ulcerøs colitt, downs syndrom samt dermatitis herpetiformis har en økt forekomst av cøliaki.

Dermatitis herpetiformis er en kløende hudsykdom som rammer 10-15 % av pasientene. 8-0 90 % av de pasientene med sykdommen har svinn av tarmtotter ved gastroskopi

Ubehandlet cøliaki kan føre til økt fare for kreft i mage/tarm regionen.

Cøliaki gir rett til refusjon av opptil 1800 kr fra NAV. Pengene skal dekke ekstrautgifter til matinnkjøp. For å få rett til denne refusjonen må sykdommen være påvist via en tarmbiopsi.

Kilder

Se forøvrig denne interessante artikkelen fra tidligere Mat&Helse.

 

 

VN:F [1.9.22_1171]
Rating: 0.0/10 (0 votes cast)

Legg igjen en kommentar