Hva er kolesterol?

Den informasjon som følger under samsvarer med den informasjon som gis av norske hemsemyndigheter og helsepersonell. Alternative synspunkter på kolesterol diskuteres ikke her.

Kroppen din er avhengig av fett for en rekke funksjoner. Fett er blant annet en energi kilde for kroppens celler.

Kolesterol er egentlig ikke fett. Det trengs for å lage cellemembraner. Samtidige er det viktig  for nerveoppbyggingen. Særlig hjernen og de beskyttende myelinlagene rundt nervene inneholder mye kolesterol. Kolesterol er også en av byggesteinene i mange av kroppens hormoner som for eksempel kjønnshormoner og kortison. Det er også viktig for dannelsen av vitamin D.

Når du spiser fett fraktes det bundet til lipoproteiner.

Lipoproteiner deles inn i HDL, LDL og total kolesterol.

LDL legger seg som fettavleringer/plakk  på innsiden av blodårene

Når du måler kolesterolet ditt hos legen er det kolesterolet i blodbanen du måler.

Under kan du lese referanseverdiene for flere prøver:

 

Blodprøve

Kjønn/alder

Referanseverdier

Måleenhet

 

S- kolesterol/total kolesterol

18-29

2,9-6,1

mmol/l

 

30-49

3,3-6,9

mmol/l

 

>50

3,9-7,8

mmol/l

S-HDL kolesterol

K

M

1,0-2,7

0,8-7,8

mmol/l

mmol/l

S-LDL kolesterol

18-29

30-49

>50

1,1-4,3

1,4-4,7

2,0-5,3

mmol/l

mmol/l

mmol/l

S-Triglyserider

>18

0,45-26

stiger med alder

mmol/l

Total kolesterol er en blanding av det gode kolesterolet (HDL) og det dårlige (LDL)

Dess høyere HDL dess bedre. Det motsatte er tilfelle for LDL. 

Triglyserider har vært omdiskutert, men ting tyder på at  høye nivåer øker risikoen for hjerte og karsykdom. Det ser også ut til at høye triglyserider er med på å øke risikoen for sykdom selv om koelsterolverdiene er innefor normalområdet.

Du bør kontrollere samtlige 4 blodprøver spesielt hvis du er i en risikosonen for å utvikle, hjerneslag, hjerteinfarkt eller angina.

Risikofaktorer er for eksempel arvelig forhøyet kolesterol, arvelig belastning for hjertesykdom, diabetes, overvekt, usunt kosthold og lite fysisk aktivitet, alder samt røyking.

Fett er essensielt i ett sundt kosthold. Fettinntaket bør være på ca 30 %.

Helsemyndigheter sier klart og tydelig at mettet fett ikke er bra for kolesterolet, mens enumettet og flerumettet fett er å foretrekke.

Transfettsyrer ser ut til å være mest skadelig.

Det finnes ett flertall av studier som underbygger de offisielle synspunktene til norske helsemyndigheter.

Det er i dag ett kjent behandlingsprinsipp at alle mennesker som er blitt diagnostisert med en hjertelidelse settes på statiner.(kolesterolsenkende medisin)  Dette gjøres uavhengig av kolesterolprøver. Den mest brukte kolesterolsenkende medisinen ved hjertemedisinsk avdeling på Rikshospitalet er simvastantin. Denne sies å være den mest effektive.

I tillegg til å senke kolesterolet har statiner en plakk stabiliserende effekt. Det vil altså si at avleiringene i blodårene blir mer stabile slik at faren for at noe av plakket løsner blir redusert. Plakk som løsner føres med blodbanen og kan føre til nye infarkter eller for eksempel hjerneslag.

Pasienter som ikke har en påvist hjertelidelse, men derimot en forhøyet lipidprofil, bør først forsøke å bedre blodprøvene ved en kostomlegging samt økt fysisk aktivitet. Hvis dette ikke lykkes kan det føre til at pasienten blir satt på statiner. 

Her kan du lese mer om kolesterol:

Kilde;, Walter Willet, Lommelegen, Unilab

VN:F [1.9.22_1171]
Rating: 0.0/10 (0 votes cast)

Legg igjen en kommentar