Hva med melk?

Fra vi blir født i Norge blir vi lært opp til å tro at melk er sunt for alle. Det er en viktig kilde til blandt annet kalsium og bør drikkes i ganske store mengder. Spesielt viktig er det for barn under oppveksten. Det er imidlertid satt ett offisielt tak på ca 0,5 l. Myndighetene anbefaler inntak av magre melkeprodukter for å blant annet  og motvirke forekomsten av hjerte og karsykdom.

Dessverre er det slik at flere og flere tolerer melk ganske dårlig. Alle kan derfor ikke følge myndighetenes anbefalinger.  Utrolig nok er det slik at kalver også tåler melk dårlig. Joda, melk rett fra kua er viktig for kalvene på samme måte som spebarn i størst mulig grad bør ammes så lenge som mulig. Imdlertid er det slik at kalver ikke tåler den pasteuriserte melken. Det samme gjelder også for mange mennesker. Hvorfor skal vi kunne forvente å tåle pasteurisert melke når kalvene blir syke av det?  Ja det tar faktisk ikke så mange ukene før en nyfødt kalv dør hvis kalven kun drikker pasteurisert melk. Og dette skal være så bra for våre barn? Hva er det som gjør at vi tåler pasteurisert melk så mye bedre enn kalvene? Kumelk er tross alt tiltenkt kalver og ikke mennesker. Mange mener at kumelk derfor ikke bør drikkes av mennesker. Robert Cohen er en av disse. Han har for skrevet boken  «Milk The Deadly Poison».

Allikevel er det slik at kumelk har blitt drukket  av oss mennesker i flere tusen år. Det var først på begynnelsen av 1900 tallet at man begynte å pasteurisere melken. Før dette ble all melk drukket upasteurisert og primært i en fermentert tilstand. Dette var vanlig for å øke melkens holdbarhet . Eksempelvis kefir, rømme og yoghurt. Dette er altså mat som har blitt laget av oss mennesker gjennom generasjoner. Man fant ut at dette var en god måte å skaffe seg viktig næring fra husdyr  på da man i begrenset grad hadde anledning til å slakte budskapen.

Jeg mener personlig at melk kan være en viktig næringskilde, men det er vesentlig i hvilken form den inntas. Dess mer pasteurisert den er dess dårligere tåler vi mennesker melk. Høy varme ødelegger også mye av næringsstoffene.

Tørrmelk tilsettes svært mye ferdigmat. Tørrmelk inneholder oksidert kolesterol jfr. Nina Planck og er derfor svært  lite helsebringende.

Det er etter min mening altså ett spørsmål om kvaliteten på melken man drikker. Cohen fremhever blant annet at melk inneholder veksthormoner og antibiotika som ikke er bra for oss mennesker. Ja det stemmer i typiske kvegfarmer er dette for eksempel en utbredt praksis. Så langt som i Amerika har vi nok ikke kommet i Norge enda….I Norge har vi  for eksempel fortsatt seterdrift som holdes i hevd.

 

Slik er kuer ment å leve!

 

Mange mennesker reagerer altså på pasteurisert melk. Typisk for disse menneskene er at de har ubalanser i tarmen. Dette er svært vanlig  for mennesker i den vestlige verden som lever på mye industrialisert mat full av raffinerte og raske karbohydrater samt  høy prosesserte vegetabilske oljer. Det skaper ubalanse i tarmen og fører hos noen til at  for eksempel melkeproteinet,kasein,  lekker over i blodet. Melk kan dessuten hos noen være en bidragsyter til auotoimmune sykdommer og eksempelvis eksem. Hos de som reagerer på kasein kan hyperaktivitet og ADHD oppstå. Mange mener dessuten at det foret som gis til kuene ikke er særlig bra.  Soya øker for eksempel melkeproduksjonen men bidrar også til mastitt, sterilitet, leverproblemer og forkortet liv jfr Sally Fallon. Kuer er ment til å spise gress. Noen tror også at feil mat til kuene  kan være med på å skape kasein intoleranse hos mennesker.

Andre reagerer på melkesukkeret-laktose. For å bryte ned laktose trengs enzymet laktase. Ikke alle mennesker har dette enzymet i tarmene sine. Laktose brytes delvis ned under fermentering. Dette er grunnen til at noen med laktoseintoleranse kan tåle yoghurt, kefir og langtidslagrede oster. Best er det imidlertid å fermentere yoghurt og kefir hjemme på kjøkkenet. I sydligere strøk fermenteres melken i større grad enn her i nord. Dette pga varmen. Dette er en viktig grunn til at mennesker som har vokst opp i varmere strøk ofte ikke tolerere laktose. De har mistet evnen til å produsere laktase.

Melkeallergi er ett annet problem, men mange småbarn vokser etter hvert dette av seg.

Jeg er  altså av de som mener at upasteurisert melk tolereres bedre av våre kropper. I denne melken er laktase naturlig tilstede. Laktase ødelegges når melken pasteuriseres. Laktasen bryter altså ned laktosen.  Laktoseintoleranse er derfor ikke et problem hvis man  drikker melk direkte fra kua.

Kaseinet  forsvinner praktisk talt helt hvis melken fermenteres. Eksempel på dette er hjemmelaget kefir. Smør og fløte inneholder mindre laktose og kasein, men best er det å spise når det er fermentert. Bor du i Oslo området anbefaler jeg å bestille smør og ost  fra Duggurd. De selger kun norsk økologisk og upasteurisert smør laget på rømme. Osten er upasteurisert og økologisk. Du må være medlem for å bestille herfra.

Hos Tidsporten kan du kjøpe fermentert smør og ost fra Alpene.

Nevnte smør og ost er rikt på omega 3 og CLA. Sistnevnte er ett svært fordelaktig fettstoff som blant annet motvirker forekomsten av hjerte og karsykdom. Se blant annet  Journal of Dietary Science 81, no 8   Er du ekstra interessert i temaet ferksmelk kan du vurdere å kjøpe «The Untold Story of Milk«

I motsetning til helsemyndighetene mener jeg at melkefett fra upasteuriserte melkeprodukter er svært sunne. Det bør være økologisk for å oppnå høyest mulig innhold av omega 3. Melken bør inntas som den er pga den fordelaktige fett inn holdet.

Det er imidlertid ikke å komme fra at det er vanskelig å få tak i upasteurisert melk. Grunnen til dette er at myndighetene frykter spredning av farlige bakterier når melken ikke er pasteurisert. Det er ingen grunn til bekymring hvis man henter melken dirkete hos en bonde som har minimalt med bakterievekst på sine tanker. Det gjøres hyppige kontroller av bakterieveksten i melketankene. Disse tallene kan du få fra bonden du kjøper melken av. Det er dessverre ikke så lett å finne en bonde som selger melk direkte fra gården. Mange ivrer derfor for at denne melken hadde blitt litt mer tilgjengelig for de som ønsker dette slik det er i for eksempel Italia.

Det er ikke til å komme ifra at mange ernæringsfysiologer og andre eksperter mener at det er direkte uriktig at upasteruisert melk tolereres bedre av mange. De mener at det ikke finnes tilstrekkelig forskning og teori som underbygger denne påstanden. De forkaster derfor menneskers erfaring og mener at teoriene er overlegne virkeligheten.  Jeg mener personlig at dette er å dra forskningen vel langt. I noen tilfeller må selv forskerne innse at menneskelig erfaring er overdreven all verdens teorier. Det er dessuten ikke bestandig så lett å finansiere forskning som ikke undergraver tradisjonelle oppfatninger. Industrien vil i alle fall ikke være villig til å satse på forskning som undergraver deres produkter.

Gry Hammer er en av de som har måttet tåle mye krass kritikk for sine erfaringer. Du kan lese om hennes erfaringer med upasteurisert melk her. Det er mange som har lignende erfaringer.  Det hersker etter min oppfatning en del arroganse fra de såkalte ekspertene. Menneskers erfaring bør lyttes til!

Drikk gjerne melk hvis du tåler det.  Kanskje vil du tåle det bedre hvis du blir litt mer bevisst på hva slags melk du drikker. Melk er næringsrikt. Personlig anbefaler jeg altså å innta mest mulig økologisk og helst upasteuriserte melkeprodukter. Mange mener dessuten at upasteurisert melk er enn svært god kilde til kalsium. Ved pasteurisering ødelegges enzymet fosfatase og vitamin D. Begge er nødvendige for at kroppen skal kunne nytte gjøre seg av kalsiumet i jfr Nina Planck.                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                       

                                                                                                                                                                                                                               

 Kuer er ment til å leve tett innpå naturen og spise gress. Det er slik vil vil få den beste melken.

 

Kuer i Grimsdalen

 

 I sommer var vi i en av Norges lengste seterdaler, Grimsdalen. Her lever kuene slik de er ment å leve.

 

Flotte dyr!

  

Det ble nesten litt for mye rauting der vi forsøkte å sove i teltet, men det får man jammen tåle. :roll:

Og så tusler kuene til setra når tiden er inne for det. Tidspunktet og veien finner de selv.

 

Denne setra var nok nedlagt.

 

 
Jeg har ikke så mange direkte referanser i denne artikkelen. Innholdet er tatt fra blant annet :
  • Real Food, what to eat and why; Nina Planck
  • Nourishing Traditions; Sally Fallon
  • Gut and Psykology Syndrome; Natasha Cambell 
  • The Immune Systeme Recovery Plan,  Susan Blum

Alle bøkene har utfyllende referanser for ytterligere interesse.

 

 

 

VN:F [1.9.22_1171]
Rating: 0.0/10 (0 votes cast)

Legg igjen en kommentar