Hve er årsaken til at yngre mennesker er blitt mer hjertesyke?

Fredag i forrige uke (13/9 2013) sto det i VG; Hjertealarm etter lavkarbobølgen». Lavkarbomotstanderne professor Wenche Frølich, overlege Kristin Gran Olsen og overlege Kjetil Retterstøl  er samstemte i at det trolig er lavkarbobølgen som er årsak til en økt forekomst av hjerte og karsykdom blant mennesker  under 45 år.   Jfr en studie offentliggjort i European Journal of Preventive Cardiology ser man en økning i perioden 2001-2009.

Undertegnede har de siste 12 årene jobbet på Rikshospitalet som intensivsykepleier ved Kardiologisk overvåkning. Gjennom alle disse årene har jeg møtt mange pasienter med akutt hjerteinfarkt. Vi som har jobbet med disse pasienten i  så mange år har merket oss en trend mot at akutte hjerteinfarkt i økende  grad opptrer blant unge pasienter. Det er ikke snakk om en sterk økning, men det er langt fra uvanlig at mennesker i tidlig 30 årene får hjerteinfarkt. Hva skyldes dette?

Den kjente «Kostholdsdoktoren» Andreas Eenfeldt kan ikke helt se logikken i dette. Lavkarbo trenden grep om seg i 2010/2011. Hvordan i all verden kan man skylde på lavkarbo når denne dietten ikke engang var særlig kjent i gitte periode?

Det sier seg nærmest selv at lavkarbo trenden ikke kan lastes for denne økningen av hjerte og karsykdom.

Hva er så årsaken? Flott at det forskes på dette!  Forhåpentligvis kommer forskerne frem til gode resultater.  Jeg håper og tror at forskerne er nøytrale og ikke lar seg styre av gjeldene nasjonale retningslinjer.  

Betraktningene under er kun mine personlige meninger.  De samsvarer  ikke nødvendigvis med mine kollegaers oppfatning.

Det er en kjensgjerning at vi  nordmenn blir tykkere og tykkere. Det er hevet  over enhver tvil at dette øker risikoen for en rekke sykdommer. Mange nordmenn har utviklet metabolsk syndrom . Diabets type II øker også dramatisk. Tidligere ble denne sykdommen kaldt for «gammelmannsdiabetes». Nå ser vi at også unge får Dia II. Mange av disse er overvektige, men det trenger ikke å være slik. Også tynne mennesker kan utvikle Dia II.

Det sies at hjerte og karsykdom er arvelig. Det er det også hvis man da ikke velger å gjøre noe med sin arvelige disposisjon. Faktisk går det an å leve ett liv hvor man nærmest utsletter den arvelige disponeringen. Da må man imidlertid ta bevisste valg og velge å leve ett sunt liv. Den generelle norske befolkning velger ikke å gjøre dette.

Så kan vi  diskuteres frem og tilbake  i det uendelige hva som egentlig er det perfekte kosthold.  Personlig vil jeg komme med følgende kommentarer:

  • sukker og raske karbohydrater er risikofaktor nr 1. Inntaket av raske karbohydrater er akselererende. Vi hiver innpå med sjokolade og godsaker. Vi  nordmenn elsker dessuten  brød. Vi spiser brød  til frokost, lunsj og til kvelds. Det sies at brød er så sunt. Hvis det tilberedes riktig slik at vi får nytegjort oss av nærinngs stoffene så er det det i begrensede mengder. Det er nemlig slik at i brød finnes det fytisnsyre. Den fungerer som en mineralblokker og hindrer at vi opptar næringen i brødet. Fytinsyren brytes ned via fermentering/gjæring. Surdeigsbrød er det optimale. Langtidshevet brød en god  nr. 2. Uansett er det viktig at brødet inneholder grove kornsorter. I matvarebutikken er det lett å bli lurt av farvestoffer etc. Noen brød som selges som ferske kan være opp   mot 1 år gamle, men det er en helt annen diskusjon. Som jeg bør avslutte her. :)

  • transfett er det værste fettet og bør unngås. Herunder faller for eksempel  gatekjøkkenmat. Hva som ellers inneholder transfett er for oss vanlig dødelige vanskelig å vite da det ikke akkurat står opplyst i varedeklarasjonen. Det sies at kaker med lang holdbarhet, potetgull, kjeks og sjokolade kan inneholde transfett i varierende grad avhengig av produsenten.

  • ett høyt forbruk av ferdigmat med store mengder ugunstig fett, raffinert salt og mye sukker er også en risikofaktor.

Mettet fett har måttet ta på seg mye av skylden for  årsaken til hjerte og karsykdom. Det er en kjent sak at dette diskuteres i perioder heftig i media. Vi vil nok snart måtte innse det enten vi vil det eller ei; naturlig mettet fett er bedre enn raffinert  fett som margarin, raffinerte vegetabilske oljer etc. Mer og mer forskning fastslår  at raffinerte  oljer  blant annet fremmer betennelsesprosesser i åreveggene. Naturlig mettet fett er langtfra så farlig som vi har trodd.

Faktisk er det slik at mettet fett kan være sunt. Vi bør bare være bevisste på kvaliteten av det mettede fettet vi spiser. For mennesker og dyr er det akkurat som med fisk.  Den maten vi spiser avgjør inneholdet av omega 3 i kroppen. Oppdrettslaks fores opp på tørr fõr.  Mye av dette foret inneholder planteoljer og planteproteiner.  Det er nå kjent at omega 3 innholdet i oppdrettsfisk har falt de senere årene pga fõret.   Dyr som spiser gress og som beiter i skog og eng får i seg ett helt annet nivå av omega 3 enn de dyrene som ales opp på kraftfor. Det er derfor viltkjøtt er så sunt. I Norge beiter de fleste lammene i utmarka hele sommeren. Dette kjøttet er derfor også prima vare. Kjøper du smøret på setrene om sommeren kjøper du naturlig mettet fett proppet med omega 3. Det er en skam at norske forbrukere og politikere ikke innser helsefordelene som kommer med økologisk landbruk. Danmark er ett foregangsland i så måte. Vi har virkelig mye  lære av våre naboer!

 Vi får i dag i oss altfor mye omega 6 i forhold til omega 3. Dette er i seg selv en trigger for hjerte og karsykdom. 

Vi bør ikke være redde for bytte ut noe av det vegetabilske fettet  med naturlig mettet fett, men vi bør velge vårt fett med omhu!

Andreas Viestad sier i en artikkel i Aftenposten at Matkunnskap er en billig løsning på ett dyrt problem. Mange unge i dag vet knapt hvordan mat lages. De er vandt til å forholde seg til ferdigmat. Hva dette vil koste for folkehelsen i årene fremover kan vi bare  gjette oss til. Det er underlig at dette ikke er ett tema som opptar politikerne og befolkningen generelt.

Senest i dag sto det  i VG (16/6)   at  Fedon Lindberg refser foreldre som tar lettvinte løsninger  i  hverdagen. Han advarer mot P mat. Dvs pannekaker, pølser, pizza etc.

Er det bare mat som kan ta på seg skylden for denne økningen i hjerte og karsykdom?

Når det snakkes om hjerte og karsykdom er det en tendens til å konsentrere seg om kostholdet. Dette er en viktig faktor,men på langt nær den eneste.

Andelen røykere er fallende så det vil jeg ikke skrive noe om her.

Vi nordmenn tror vi er så utrolig spreke. Det er vi faktisk ikke. I alle fall ikke i Europeisk sammenheng. Fysisk aktivitet er viktig. Vi sitter mer og mer stille. For noen blir dessuten fysisk aktivitet ett stress moment i seg selv. Man stresser seg avgårde inn i skogen på sykkelsetet. Ja til og med  mennesker som tilsynelatende er utenfor risikosonen kan komme inn med ett hjerteinfarkt etter Birken.

Data og  tekniske «duppeditter»  krever mer og mer av vår tid. Tv’en er blitt vårt  eneste sted for «avslapning».

I aldersgruppen som er nevnt i undersøkelsen tør jeg dessuten påstå at vi treffer den gruppen mennesker som i høyest grad utsettes for stress i dagens samfunn. Stresset de ofte bærer er enda større enn stressbyrden som lå på deres foreldres.  Nå er for eksempel både mor og far i arbeid.  I løpet av noen år skal man skaffe seg en karriere, ett flott hus,  barn etc etc. Hverdagen blir et ufattelig jag hvor man sjelden får tid til å sette seg ned bare for å  «være». Døgnet har altfor få timer. Man legger  seg sent. Finner ikke roen og ender med søvnmangel. En evig runddans. For mange kan hverdagen bli så full av stress at det i seg selv kan være en alvorlig risiko for hjerte og karsykdom.

For noen kan stresset bli for mye å bære. I Oslo vest finner man for eksempel en del kokain i kloakken. Kokain misbuk i seg selv er en risiko for hjerteinfarkt i aldergruppen 18-45 år jfr  Clinical Medicin & Research. Vi finner nok helt sikkert noen mørke tall i denne aldersgruppen.

Vi må altså huske på at det hjelper ikke å spise  aldri så sunt hvis hverdagen er så full av mas og jag at vi ikke rekker å sette oss ned å være i øyeblikket. Mange av oss småbarnsforeldre befinner oss nettopp der.

Hvis vi i tillegg ikke har tid til å lage ordentlig mat til våre barn har vi ikke akkurat lagt gullegget for våre barns fremtid.

Ha en god natt og sov godt!

  

 Se også her i VG nett.

 

 

 

 

 

 

 

VN:F [1.9.22_1171]
Rating: 0.0/10 (0 votes cast)

One Response to “Hve er årsaken til at yngre mennesker er blitt mer hjertesyke?”

  1. […] familieoghelse.no: Fredag i forrige uke (13/9 2013) sto det i VG; Hjertealarm etter lavkarbobølgen». Lavkarbomotstanderne professor Wenche Frølich, overlege Kristin Gran Olsen og overlege Kjetil Retterstøl er samstemte i at det trolig er lavkarbobølgen som er årsak til en økt forekomst av hjerte og karsykdom blant mennesker under 45 år. Jfr en studie offentliggjort i European Journal of Preventive Cardiology ser man en økning i perioden 2001-2009. Les mer her…. […]

Legg igjen en kommentar