Hvem skal bære ansvaret for vår helse?

For noen uker siden raste det en debatt i media. Kari Jaquesson hevdet at overvektige må kunne vurdere sin egen livssituasjon i lys av egen overvektig. Det var det stor uenighet om.

Er det den enkelte selv eller samfunnet som skal bære ansvaret for vår helse?

Vi er født under ulike forutseninger.  Noen mangler økonomisk sikkerhet. Andre har minimale sosiale nettverk. Det er ikke til å komme fra at noen er mer ressurssvake enn andre. Noen er svært intelligente, mens andre strever litt mer en andre med feks å lære.

Jeg har registrert at enkelte hevder at hvis man blir syk har man kun seg selv å takke. De har valgt å leve usunne liv. De kan kun bebreide seg selv for at de har blitt syke. En svært brutal tankegang i mine øyne!

Allikevel vil jeg påstå at svært mange i Norge har forutsetninger til å kunne ta fornuftige valg for egne liv, men det krever en viss grad av selvdisiplin.

Selvfølgelig har samfunnet en del ansvar. Jeg syntes det er vanskelig å forstå hvorfor sunn mat skal være dyrere enn usunn mat! Her kan politikerne helt klart kunne gjøre mer for å styre den enkeltes forbruk.  Mat som de feks kan gå inn å styre prisen på vil kunne være snacks, godteri, vakumpakkede kaker etc stappfulle av palmeolje og herdet fett og mat med mye raffinert hvetemel. Det bør dessuten bli slutt med å kunne skjule palmeolje bak varedeklarasjonen «vegetabilsk fett»….

Grønnsaker og frukt bør være billigere. Her på østlandet er feks også fersk fisk vanvittig dyrt. Absurd når vi vet hvor store fiskeressurser dette landet har!

Jfr «Klinikk for alle» har  vi nå nådd toppen av levealder. Våre barn vil i snitt leve kortere enn hva vi gjør. Dette skyldes primært livsstil. Inntil nylig ville hver 3 nordmann få kreft. Nå er tallet oppe i hver andre. Hjerte og karsykdom, kreft og diabetes er eksempler på livsstilssykdommer som tar mange liv. Det er allikevel ikke slik at vi kan forsikre oss mot alle former for sykdom. Noen vil få disse sykdommene selv om de har gjort alt riktig. Sannsynligheten for å få en slik sykdom vil imidlertid bli kraftig redusert hvis man lever ett sundt og aktivt liv.

På grunn av vårt stillesittende liv vil sykdommer i skjelettet bli mer og mer utbredt. I dag har ca 70 % av alle voksne nordmenn prolapser i skjelettet. Heldigvis merker de fleste lite til dette. I fremtiden vil derimot prolaps bli en svært utbredt problematikk. Vi mennesker er født til å være i aktivitet!

Hva med helsevesenet?

Helsevesenet i Norge har i dag store problemer. Det legges kraftigere og kraftigere innsparingsplaner til grunn. På norske sykehus i dager er  det ansatt flere i adminsitrative stillinger enn de som arbeider i klinikken. Det omorganiseres og planlegges til store beløp, men det går av og til litt fort i svingene. Det har feks lenge vært planlagt at Aker sykehus i Oslo skal legges ned i sin nåværende form. Pengen av salget av eiendommen skulle gå til å utvide bygningsmassen i OUS. Det man glemte i denne prosessen var at det var Oslo kommune som eide bygningsmassen. De ville jo ikke gi fra seg dette gratis….

Når mange avdelinger brått ble endlagt ble mange av pasientene sendt til feks AHUS. Problemet var at dette  ikke var planlagt og AHUS hadde ikke ressurser til dette. Det er ingen tvil om at denne prosessen har gått utover liv. Ofte er det personalet som blir utpekt som synderne, men de kan så langt fra ta på seg all skylda….! Innsparingstiltakene bare fortsetter. Ventelistene øker. Selv når man har kreft må man vente farlig lenge.En helt uholdbar situasjon for pasientene! Innsparingene går dessuten utover det tekniske utstyret. Der hvor jeg jobber er nå utstyret så skranglete at vi av og til kommer i vanskelige situasjoner nettopp på grunn av dette. Intensivkapasiteten på Rikshospitalet er dessuten helt sprengt. Dette går dessverre utover planlagte operajoner. Her kan du lese en pårørendes historie.

Hva med fremtidens norske sykehus

Hvis det fortsetter sånn  vil den norske befolkning kreve og forvente stadig mer av norske sykehus. Mye av den behandligen som i dag gjøres er svært kostnadskrevende. I dag må man ikke ha vært tørrlagt alkoholiker i mange måneder før man kan få tilbydt en ny lever. Spørsmlet er; skal samfunnet behandle alle lidelser? Om alkoholisme er selvforskylt er en helt annen diskusjon, men poenget mitt er : hvor skal grensene settes og hvem skal sette disse grensene?

I dag er det opp til den enkelte kliniker og ta svært alvorlige valg. Hvem skal få leve og hvem vil vi ikke satse på.  Det er utrolig vanskelige valg. I enkelte tilfeller kan det vise seg at valget man tok var feil.

Slike valg bør derfor gjøres høyere opp i systemet. Politikerne må kunne sette tydelige og klare retninglinjer for hva som er sykehusenes ansvar og for hvilke prioriteringer som skal gjøres. I dag koster mange av de behandligsmetodene som tilbys pasientene vanvittig mye penger. Hva koster ikke ett titanhjerte eller en parkinsonstimulator? Hva er kost nytte effekten? Det er så mange etiske vanskelige spørsmål som ingen tørr å diskutere.

Det koster så vanvittig mye penger. Regnestykket går rett og slett ikke opp. Innsparing og dyrere behandligsmetoder! Hallo i luken….! Det lar seg ikke gjennomføre!

Slik situasjonen er i dag er det iallefall soleklart at det norske helsevesen ikke vil kunne møte befolkningens krav til behandling. Vi vil trolig gå mer og mer mot «amerikatilstander» hvor de som har penger til helseforsikringer vil bli sendt til utlandet for effektiv behandling.

Dette lille utblåsningsinnlegget gir egentlig ingen svar. Problemene er så veldig komplekse. Jeg vil nå uansett igjen oppfordre alle til å gjøre gode valg i hverdagen. Spis sunt og vær aktiv!

 Ha en fin dag! :)

 

 

VN:F [1.9.22_1171]
Rating: 0.0/10 (0 votes cast)

Legg igjen en kommentar