Laktoseintoleranse

Laktoseintoeranse er ikke det samme som melkeallergi. Laktoseintoleranse kan mer korrekt kalles for lav laktaseproduksjon.

Alle barn blir født med evnen til å fordøye melk, men de fleste barn mister etter hvert evnen til å lage enzymet laktase. Dette ensymet bryter ned melkesukkeret (laktose). Kun 1/4 av verdens befolkning kan fullt ut fordøye laktose. I Norge er det mange som fint kan fordøye laktose. I Europa som helhet er det 10-50 % som ikke tåler melkesukker. 75 % av afrikanse amerikanere kan ikke fordøye laktose. Mer enn 90 % av asiatiske amerikanere kan heller ikke fordøye melkesukker. Evnen til å danne laktase kan avta med alderen.

Litt historie

I varme klimaer som Asia og Afrika var det historisk sett vanskelig å oppbevare fersk melk. Voksne mennesker utvilket derfor ikke evnen til å produsere laktase-rett og slett fordi de ikke drakk fersk melk. I kaldere strøk derimot, som feks Norden, utviklet menneskene gradvis evnen til å produsere laktase. Det var enklere å oppbevare melk. De ble eksponert for melkesukkeret laktose. De utviklet etter hvert derfor evnen til å lage ensymet laktase.

I syd Europeiske land som feks Italia og Hellas drakk de ikke mye fersk melk. I varmen gjæret melken. De spiste derfor gjærede produkter som feks yoghurt. Oster har de også en lang tradisjon på. Dess lengre en ost lagres dess minde laktose blir igjen i osten.

Bakterier «spiser» laktosen i gjærede melkeprodukter og omformer laktosen til en syre (lactid). Dette er også grunnen til at mange som definerer seg som laktoseintolerante faktisk kan tåle både yoghurt  og kulturmelk. Rømme inneholder en del laktose. Den upasturiserte rømmen fra Avdem gårdsmeieri kan tåles av noen med laktoseintoleranse. For en fullstendig liste kan du se på Allergikokken sin hjemmeside. 

Noen med laktoseintoleranse kan drikke litt melk, mens andre reagerer på kun noen få «dråper» melk. Laktoseintoleranse debuterer vanligvis i 2-3 års alder. Det er altså ikke vanlig at spedbarn har denne allergien.

Personer som har cøliaki kan ha en sekundær laktoseintoleranse. Når cøliakien er behandlet vil personen derfor kunne tåle melkeproteiner.

Symptomer på laktoseintoleranse kan være magesmerter, oppblåsthet, luft samt vandig diare. Noen kan også ha  forstoppelse.

Diagnostisering

Det er mulig å ta en laktosebelasningstest hos legen.

«Dette gjøres ved at det måles et utgangsblodsukker hvoretter du svelger en bestemt mengde laktose oppløst i væske (vanligvis 50 g hos voksne). Så måles blodsukkeret med korte mellomrom i 2-3 timer. Dersom enzymet (laktase) er tilstede, vil blodsukkeret stige markant, mens der enzymet mangler, vil blodsukkeret ikke stige som forventet.» Kilde www.nhi.no

Du kan også ta en genetisk blodprøvetest som måler om man har arveanleggt for utvikling av laktoseintoleranse.

Ellers kan man kutte ut melk for en periode for å se om symptomene blir bedre.

Personer med laktoseintolerasne kan drikke laktoseredusert melk. Den er forøvrig homogenisert og ultrapasteurisert.

Det er ett ukjent antall personer som reagerer på melkeproteinet i melk. Laktoseredusert melk kan ikke drikkes av disse.

Kilde; blandt annet Real Food av Nina Planck.

 

VN:F [1.9.22_1171]
Rating: 0.0/10 (0 votes cast)

Legg igjen en kommentar