Lavkarbo (LCHF)

Lavkarbo er en stor snakkis for tiden.

Lavkarbobøker ligger på bestselgerlistene. Ukebladene er fulle av lavkarbo oppskrifter. Sannsynligvis kjenner du minst en person som for tiden går på denne dietten.

Hva innebærer lavkarbo?

Det finnes mange ulike dietter som er kategorisert som lavkarbo. Karbohydratinntaket kan ligge på minimale nivåer (20 kcal) og opp mot 150 kcal om dagen. Den dietten som får mest oppmerksomhet om dagen kalles for LCHF(low carb-hight fat). I spissen for denne dietten står  den svenske legen Annika Dahlquist og Andreas Eenfeldt. Den norske legen Sofie Hexeberg fronter dietten her i Norge.

Ved å spise minst mulig karbodyrater er målet å holde ett stabilt blodsukker.

Karbohydrater kan deles inn i raske og langsomme karbohydrater.

Raske kabohydrater finner du feks i kaker, poteter, loff og ris.

Langsomme karbohydrater finner du i feks bønner, fullkornsvarer og grønnsaker.

Spiser du for mye karbohydrater, spesielt raske karbohydrater, vil du få en rask blodsukkerstigning. Kroppen reagerer med å utskille insulin. Insulin er nødvendig for at karbohydratene/sukkeret skal opptas i cellene. Overskuddssukker omdannes til fett og lagres i kroppen. Etter den raske blodsukkerstigningen oppstår ett dertil blodsukkerfall. Du blir igjen «sugen» på karbohydrater og det er lett å la seg friste av en sjokolade eller lignende.

Når man inntar tilstrekkelig lite karbohydrater kommer kroppen i en ketosetilstand. Kroppsfettet blir brutt ned til glyserol og fettsyrer. Glyserolet blir dannet om til glukose og brukes som energikilde. Fettysyrene forbrennes og dannes delvis om til ketonlegemer. Det oppstår ketose når man har ketoner i blodet.

For friske mennesker er det helt greit å bruke denne metoden over en tid.

Lavkarbo entusiastene mener at det er mest gunstig å redusere på karbohydratene og istede spise fett. Fett er mettende. Du vil derfor spise mindre. Overskudds sukker vil ikke lagres som fettdepoer i kroppen. Når man spiser lite karbohydrater vil kroppen bruke fett som energikilde. Dette er en av årsakene til at mange går ned i vekt ved omlegging til ett lavkarbokosthold.

Spiser man derimot minimalt med karbohydrater kan kroppen gå over i en ketosetilstand. Dette trenger ikke å være så veldig sunt…

Hva skal man spise jfr LCHF?

I følge Dahlguist og Hexeberg sin LCHF diett er det viktig å spise mye mettet fett. Det skal være ett naturlig fett. Margarin og lettprodukter hører ikke hjemme i denne dietten. Maten skal være mest mulig naturlig. Ferdigmat er bannlyst.

Følgende mat kan man spise mye av :

  • Kjøtt, fisk og fugl. Ikke skjær bort fettet
  • Egg
  • Grønnsaker, men helst de som har vokst over bakken da de inneholder mindre karbohydrater.
  • Fete meieriprodukter

Se en nærmere liste her.

En frokost består for noen  av egg og bacon. Det høres nok ekstremt ut for mange, men tilfelle er at man faktisk går ned i vekt av dette. Det er viktig med små mellommåltider for å holde ett jevn blodsukker. Eller som de sier-spis når du er sulten!

Hvem tåler ikke lavkarbodietten?

Følgende er tatt fra NRK sin hjemmeside: 

  • Graviditet
  • Amming
  • Barn og tenåringer som er i vekst
  • Personer med normalvekt (BMI under 25)
  • Pasienter med spiseforstyrrelser eller mentale lidelser
  • Pasienter med nyre- eller leversvikt
  • Pasienter med type 1 diabetes som er avhengige av insulin
  • Pasienter med blodsykdommer eller alvorlige sykdommer
  • Pasienter med hjertesykdom eller store forstyrrelser i hjerterytmen

Det er imidlertid værdt å merke seg at mennesker som har insulinkrevende diabetes kan redusere og i noen tilfeller faktisk kutte helt ut insulininjeksjonene. Jeg går utifra at innvendingene mot å gå på denne dietten når man har diabetes er faren for «føling» – eller for lavt blodsukker. Hexeberg sier at dietten fint kan brukes av de med DiA type 2. Jeg kan alikevel ikke anbefale at mennesker med diabetes starter på denne dietten uten samråd med sin fastlege.

Kan LCHD være sundt?

Dette er ett stridsspørsmål. Ernæringsråd fra norske helsemyndigheter samsvarer overhode ikke med denne dietten. Problemet, ifølge helsemyndighetene og ernæringsspesialister, er at det er skadelig for helsen å spise mettet fett. Mette fett bør være på ett minimum. Karbohydratinntaket bør være på 50-55 prosent. Langsomme karbohydrater er å anbefale.

Generelle kostholdsråd er at mettet fett blandt annet fører til hjerte og karsykdom.

Det finnes i dag utrolig mange artikler som angivelig underbygger helsemyndighetenes anbefalinger. Alikevel kommer det flere og flere forskningsartikler som sier at mettet naturlig fett ikke øker risikoen for hjerte og karsykdom. Jfr Fedon Linberg er det slik at mettet naturlig fett ikke øker risikoen for hjerte og karsykdom, men det reduserer heller ikke risikoen for disse sykdommene.  

En kjennsgjerning er iallefall sikkert: etter at myndighetene for flere titalls år siden anbefalte forbrukerne om å øke på karbohydratinnholdet og redusere på fettinntaket -har forekomsten av hjerte og karsykdom samt overvekt økt betraktelig. Diabetes  II er også en livsstilssykdom i fremmarsj.

Den norske legen Espen Rostrup forsker på lavkarbo dietten. På hans nettside kan du lese mer om dietten. Han mener også at det finnes ingen forskning som kan vise til at mettet fett fører til økt forekomst av hjerte og karsykdom.

Helseeffekter ved lavkarbo?

De aller fleste som starter på denne dietten går  ned i vekt. Det er en helsegevinst i seg selv. En vektreduksjon reduserer også faren for livstilssykdommer som DIA II og metabolsk syndrom.

Mange mener at denne dietten kan være svært effektiv for å gå ned i vekt.

Mange føler at de får mer energi når de går på dietten.  Det sies at mange i begynnelsen vil føle seg uopplagte, men at dette vil forsvinne etter en tid. Noen vil alikevel føle seg tunge og lite energifylte mens de går på dietten.

Over tid vil det allikevel for mange være vanskelig å holde seg til denne dietten. Det viser seg også at mange går raskt opp i vekt når de avslutter dietten fordi kroppen har vendt seg til ett lavt karbohydratinntak.

Konklusjon

Mange vil ha en helsegevinst av denne dietten i form av nedsatt vekt og dermed redusert risiko for livsstilssykdommer. For noen er derfor dette en effektiv diett i en begrenset tidsperiode.

Naturlig mettet fett vil i de fleste  tilfeller være bedre enn industrielt fremstilt fett som margarin, raffinerte oljer osv. Ideen om å spise naturlig mat fremfor industriell mat er jeg  også helt enig i. Den industrielle maten  inneholder ugunstige fettkilder, melkepulver, konserveringsmidler og e-stoffer. Lite helsebringende!

Personlig velger jeg å bruke mest mulig økologiske produkter. All forskning viser at økologisk mettet fett er betraktelig sunnere enn «vanlig mettet fett». Jeg bruker gjerne litt økologisk smør til steking. Økologisk rømme bruker jeg også relativt flittig. Allikevel er min filosofi; alt med måte. Det er ikke under noen omstendelighet sunt å spise bacon til frokost hver dag. En kost i balanse er sentralt!

Bearbeidet kjøtt er ikke å anbefale i lavkarbodietten. Eksempler på dette er feks bacon og pølser samt bearbeidet skinke. En av grunnene til dette jfr Harvard universitetet er at bearbeidet kjøtt inneholder mye salt samt nitritt.

All forskning viser at det er Middelhavsdietten som er den sunneste på sikt. Den reduserer risikoen for utvikling av hjerte og karsykdom med 45 % jfr Lindberg.

Personlig syntes jeg ikke det er noen god ide å kutte ut frukt og bær, men i en kortere slankeperiode og hvis du har diabetes kan det være lurt. Frukt og bær inneholder viktige næringsstoffer  og vitaminer som kroppen vår trenger.

Det  er uansett ingen tvil om at vi nordmenn spiser for mye karbohydrater. Dette må reduseres for å få en helsegevinst, men ekstreme lavkarbodietter passer kun for ett fåtall og er derfor ikke å anbefale for alle som vil gå ned i vekt.

Hvis du vil gå på en lavkarbodiett, velg heller en moderat form hvor du spiser mye fisk og noe kjøtt.  Per i dag anbefales ikke mer enn 500 gr rent kjøtt i uken da for mye kjøtt kan være med på å øke flere kreftformer. Høyt kjøttinntak kan også føre til osteoprose jfr professor Walter Willett ved Harvard.

Spis derfor mye fet fisk, grønnsaker, nøtter og bær. Bær gir en langsommere blodsukkerstigning enn det feks  frukt gjør.

 

 

 

 

 

 

 

VN:F [1.9.22_1171]
Rating: 0.0/10 (0 votes cast)

One Response to “Lavkarbo (LCHF)”

  1. Fint innlegg! Jeg la om til lavkarbo midt i siste graviditet, og angrer ikke på det! Jeg har imidlertid stort sett ikke spist den strengeste varianten men ligget på 40-80 g kh per dag. Ligger jeg under det går det feks nå ut over melkeproduksjonen! MEn det er nok til at humøret er mer stabilt, og energien varer ut dagen. Men vekten er for øyeblikket irriterende stabil.. hehe. Så gleder meg litt til jeg er ferdig med å amme og kan gå hardere til verks! 😉

Legg igjen en kommentar