Nøkkelhullsmerkingen

Hva vil dette si?

«Ferdigpakkede matvarer som har mer kostfiber og mindre fett, salt og sukker innenfor 25 ulike matvaregrupper kan merkes med Nøkkelhullet.

Det er vært å merke seg at Nøkkelhullsmerkingen er en selvfinansierende ordning. For å få nøkkelhullsmerkingen må man altså betale for den. Undertegnede vet ikke hva det koster, men jeg går utifra at for produsenter som ikke har så store midler kan dette utelukke en nøkkelhullsmerking. De har rett og slett ikke penger til dette. På denne måten vil mange sunne matvarer fra småprodusenter ikke bli inkludert i ordningen. Store aktører på markedet vil få nøkkelhullsmerking for sine produkter selv om de kan ha  mye mer usunne varer enn hva småprodusenten leverer. Etter min mening kan dette presse småaktører ut av markedet og vi sitter igjen med storleverandørene. Matvareutvalget i norske butikker vil dermed bli ytterligere redusert.

 

Hva innebærer så nøkkelhulssmerkingen?

Mat som får nøkkelhulsmerket er ett sunnere alternativ innen sin matvare. Når feks Pizza grandiosa med fullkorn får merket, er det fordi den er sunnere enn de andre pizzavariantene. At pizzaen i seg selv ikke er spesielt sunn er ikke hovedfokuset her.

«Nøkkelhullsmerkingen har delt inn matvarer i 25 grupper.Disse 25 matvaregruppene danner grunnlaget i et sunt og variert kosthold. I tillegg til ferdigpakkede matvarer gjelder merkeordningen fisk, frukt, bær, grønnsaker og poteter som ikke er innpakket. Merkeordningen inkluderer ikke matvaregrupper som inneholder mye fett, salt eller sukker og/eller lite næringsstoffer. Matvarer som inneholder søtstoffer kan heller ikke merkes med Nøkkelhullet. Søtstoffer er stoffer som gir et næringsmiddel søt smak. Næringsmidler med søtende egenskaper regnes ikke som søtstoffer i denne forskriften (for eksempel fruktjuice, honning, sirup). For noen matvaregrupper er det i tillegg krav til minimumsinnhold av fullkorn, frukt eller grønnsaker. Kravet til salt oppgis som natrium (mengde natrium = mengde salt dividert med 2,5).  «

Fett, salt, sukker og kostfiber er valgt som kriterier for Nøkkelhullet. Det er fordi en samlet vitenskapelig dokumentasjon viser at dersom man reduserer inntaket av fett, salt og sukker, og øker inntaket av kostfiber, vil det redusere risikoen for en rekke sykdommer.»  Kilde: nokkelhullsmerket.no

Ett nøkkelhullsprodukt skal derfor inneholde ett minstekrav av kostfiber og ett maksimumsniva av fett, salt og sukker.

Nøkkelhullsmerkingen  er laget for at det skal bli lettere for forbrukerne å velge sundt. Det er ett godt initiativ!

Man kan alikevel spørre seg om det er det myndighetene oppnår ved en slik merking? For forbrukerne er det nå blitt svært lettvint. Nå er det jo bare å kjøpe de varene som er merket med det grønne nøkkelhullet. Nå slipper vi jo å tenke selv….

Merkingen ser alikevel ikke ut til å fungere tilfredsstillende. Hvorfor er feks Stabburets store boks med makrell i tomat merket, mes den lille boksen ikke er det? Er det ikke nøyaktig de samme ingrediensene? Nøtter og mandler er heller ikke merket. De er forlengst opplest som sunne for helsa. Derimot har som sagt pizza Grandiosa fått nøkkelhullsmerket. Den har tilsatt fullkornsmel og litt mer grønnsaker og vips så er det ett nøkkelshullsprodukt. Noe særlig mer usunt enn pizza Grandiosa kan men vel nesten ikke spise selv om det er tillsatt spor av fullkornsmel. Stabburets egen ernæringssfysiolog ber oss spise bare halve pizzaen og alltid med salat til….

Mange frokostblandinger har også fått nøkkelshullsmerket. De fleste av disse er tilsatt sukker, men da under maksimumsnivået. De inneholder også tilstrekkelig fiber jfr satte standard. noe fiber i seg . Undertegnedes anbefaling er; styr unna disse! Kjøp heller firkorn eller havregryn. Lag din egen frokostbalnding med tørkede eller friske frukter, nøtter etc. Vil du ha litt sødme på så bruk agavesirup, honning eller feks sukrin. Søtstoffer som fremmer en god helse.

Kjetil Rollnes sier i en kronikk i Aftenposten  12 mars 2011; myndighetene kunne ha gjort mye for folkehelsen med aktiv avgiftspolitikk. I stedet bruker de ressurser på en svært diskutabel merking.

Det er synd at mye sunn mat skal være så dyrt. Det koster dyrt både for folkehelsa og for det offentlige helsevesen. Jeg er enig med Rollnes om at sunn mat bør prises lavere. I dag er feks 1 liter cola  betraktelig billigere enn feks 1 l havremelk.

I England har de satset på ett «trafikklys system». De deler inn merkingen etter følgende innhold: sukker, salt, kalorier, fett og mettet fett. Hvert av punktene får en farge. Rødt, gult eller grønt. Det grønne alternativet er naturligvis sunnest.

Mange supermarkeder og matvareprodusenter merker selv varene med dette merket.

Slik ser merket ut:

Merkingen er satt i henhold til  porsjoner. Det er verdt å merke seg at porsjonsstørrelsene ikke er entydig.

Du kan lese mer om den engelske ordningen her. 

Europaparlamentets komite for miljø, helse og trygghet har stemt imot en slik ordning. Dette innebærer alikevel at de land som ønsker å gjennomføre det fritt kan gjøre det. Begrunnelsen for  å stemme imot forslaget er at merkingen kan være misvisende.

Det er vel svært tvilsomt om Nøkkelhullsmerkingen er så mye mer rettledende….

Dette sier Flesland i forbrukerrådet:

– Norge har valgt Nøkkelhullet som merkeordning, det viser de beste produktene innenfor de enkelte kategoriene utfra en helsemessig vurdering, men sier ingenting på tvers av kategoriene. Det vi ønsker er en gradering av budskapet. Sammen med forbrukerorganisasjonene i resten av Europa ønsker Forbrukerrådet trafikklysmerking på forsiden av produktpakningene med rødt, grønt eller gult for innholdet av totalt fettinnhold, mettede fettsyrer, sukker og salt. Kilde: Norsk landbrukssamvirke

Mitt råd er iallefall: la deg ikke styre av Nøkkelhulls merkingen. Tenk selv og se på innholdsfortegnelsene. Manger av de varene som ikke har fått nøkkelhullsmerket er svært sunne og bør prioriteres framfor mange av de varene som derimot har fått merket.

Mange forbrukere setter seg nok ikke tilstrekkelig inn i Nøkkelhullsmerkingen. De kan stole blindt på denne og faktisk leve i den troen at de spiser sunt. Dette er ikke tilfelle. De spiser bare det sunneste innenfor en gitt matvaregruppe.

VN:F [1.9.22_1171]
Rating: 0.0/10 (0 votes cast)

2 Responses to “Nøkkelhullsmerkingen”

  1. Heidi sier:

    Jeg mistet all tillit til nøkkelhullsmerkingen da jeg oppdaget at margarin har nøkkelhullet. Fordi som vet hva margarin egentlig er, så blir det helt absurd å merke dette syntestiske plastikkproduktet med et nøkkelhull.

    Dermed mener jeg også at nøkkelhullsmerkingens kriterier ikke er tilstrekkelig for å veilede den enkelte forbruker med hensyn til hva som er sunt (eller sunnere) å spise.

    Med hensyn på merkingens kriterier stiller jeg også spørsmålstegn til den viten som ligger til grunn for kriteriekravene.

    Det er en offentlig sannhet som forteller oss at fett er usunt. Men er det egentlig det?

    For å ta eksempelet med margarin: Margarin har fått nøkkelhullsmerket, og blir dermed fremstilt som et sunnere produkt en rent smør. Dette sannsynligvis på grunn av at margarin blant annet inneholder mindre fett enn rent smør. Men hva er egentlig sunnest? Å spise en syntetisk substans fremstilt av kjemikalier og tilsatt smørfarge og -smak, eller å spise rent smør fremstilt av naturlige råvarer?

    • yskjellu sier:

      Hva som er sunnest er sannelig ikke så greit å vite. Jeg styrer personlig unna margarin. Har har heller ikke så tro på at kjemisk fremstil smør er så veldig sunt-iallefall ikke når det inneholder palmemolje. Det gjør jo tom Vita Hjertego. Jeg har personlig mest tro på Fedon Lindberg. Ordentlig smør blandet med litt hemp- eller feks linfrøolje er bra mat på skiva.

Legg igjen en kommentar