Gluten intoleranse/gluten sensitivitet

Gluten intoleranse er ikke cøliaki. Det finnes også mange mennesker som er sensitive overfor gluten, men som ikke tester positivt på den tradisjonelle “cøliaki blodprøven” eller en tarmbiopsi. Mange har blitt avvist av leger når disse prøvene har vært negativ. Alikevel har mange pasienter beskrevet at de har følt seg mye bedre når de har holdt seg unna gluten. De personene som  hverken har cøliaki eller hvete allergi, men som likevel har mange av de samme symptomene som de med cøliaki, har per definisjon gluten intoleranse/ sensitivitet

Denne lidelsen er mye mer vanlig enn cøliaki hvis man skal tro den amerikanske legen Dr Scott Lewey. Han mener at så mange som 10-30 % av den amerikanske befolkningen har denne lidelse. Det er vel nokså sannsynlig at de samme tallene vil gjelde for Norge….

Han mener at NCGS (non-celiac gluten sesnsitivity)og andre gluten relaterte sykdommer fører til sykdom hos mange mennesker. Den er blandt annet med på å påvirke den økende forekomsten av autoimmune sykdommer.

Symptomer

• Hoven i kroppen/oppblåst i magen
• Blytung følelse i leggene/kroppen
• TRØTT/sover tungt/vanskelig å våkne/snur døgnet
• Lymfer -> hovne mandler -> halsbetennelse, kviser, byller -> kyssesyke (lever)
• Hormonubalanse (hypotyreose, diabetes 2)
• Fibromyalgi/urinsyregikt/artroser
• Snorking/pustestopp
• Sanseforstyrrelser – treghet
• Trang til nikotin/alkohol/hasj
• Bulimi
• Vinterdepresjon/tungsinn (lite næring til hodet)
• Autisme/ADD
• ME       Kilde; Uten gluten og melk

Det er en kjennsgjerning at mennesker med cøliaki eller gluten intoleranse kan ha epileptiske anfall. Dette behandles ofte med medisiner, mens fravær av gluten vil gjøre disse menneskene symptomfrie. Ikke alle behandlere er klar over denne sammenhengen… Se ev her.

Mange barn med adferdsproblemer kan få ett bedre liv av å kutte ut gluten og/eller melkeprodukter. Dette gjelder feks barn med ADHD. Barn med autisme og aspergers kan også bli betraktelig bedre av å kutte ut gluten.

Gluten består i all hovedsak av proteintypene gliadin og glutenin. Dette er proteiner som fungerer som opplagsnæring av aminosyrer når frøet skal spire og danne en ny plante.

Man tror at ca 40-50 % av de personene som har gluten sensivitet kan ha IgG eller IgA antigliadin antistoffer. Disse personene vil ikke ha symptomer som påvirker det “nevrolgiske”.

Hos flere med gluten og melkeintoleranse blir gluten og kasein (melkeprotein)brudt ned til peptider med opiat effekt. Hos disse personene vil dette være med på å skape “nevrolgisk uro”. Eksempelvis ADHD. Personer med aspergers og autisme kan også ha god effekt av å kutte ut gluten, men det er ikke slik at alle vil ha like god effekt av dette.

“Dersom du brått fjerner gluten eller melk fra kosten, kan ein forvente at barnet også reagerer som ein «morfinist». Ikkje rart at Tine i sin reklame har innført «slagordet « «Må ha det, bare må ha det». Det er ikkje berre alkohol avhengige og morfinister som opplever slike reaksjoner. Morfinistene roer seg og når dei får morfindosen sin. Urinpeptid analyse avslører svikt i nedbryting av gluten og kasein. “  Kilde; lege Geir Flatebø.

Se også en link til Saras nettside hvor du kan se ett innsalg av  Dr. Peter Osborne fra Houston.

I Ludvik Reichelt hadde i 2000 ett seminar i Bærum som sier noe om melk og gluten  som årsak til psykiske lidelser. Ett godt sammendrag av dette seminaret kan du lese her. Der henvises det også til mange av hans forskningsartikler.

Forhør deg alltid med lege hvis du mistenker at ditt barn reagerer på kasein eller gluten. Dessverre er det ikke nok kunnskap blandt allmenleger om dette utbredte problemet.

Det er viktig å oppdage om ett barn reagerer på disse opiumslignende peptidene i tidlig alder da disse kan gi skader på hjernen. Det er ikke alltid at disse skadene kan reverseres jfr.  Ludvik Reichelt.

Den mest pålitelige prøven for å avgjøre om man reagerer nevrolgisk på  gluten gjøres vha en urinpeptidanalyse. Den påviser svikt i nedbrytningen av gluten og kasein. Denne analysen gjøres blandt annet hos Biomedisinsk laboratorium i Sandvika. For å få tatt en slik prøve må du først gå til en lege som henviser deg til dette laboratoriet. Ikke alle leger henviser videre. Se også Neurozym på Snåsa.  Raold Strand ved  Kilden Helse har dessuten lang erfaring med blandt annet matintoleranser.Du kan dessuten få mye nyttig informasjon fra Medisinsk Helsesenter sin hjemmeside.

Se under noen innslag om hvordan mennesker kan reagere på feks gluten og melk.

 

Her kan du se ett innslag fra svensk TV, Efter Tio; om hvordan det gikk med en autistisk gutt som kuttet ut gluten og melk i kosten.

 Mange med gluten intoleranse kan faktisk spise hvetmel, men ikke i sin opprinnelige form. Det må fermenteres. Det viser seg at svært mange av de som er glutensensitive fint kan spise surdeigsbrød. Det er da snakk om et ordentlig surdeigsbrød. De fleste av de brødene man kjøper i butikken er tilsatt surdeig like før de settes i ovnen. Dette er ikke godt nok.  Deigen må stå å heve i mange timer. En studie antyder også at personer med cøliaki kan spise noe surdeigsbrød.

Her er en god link på surdeigsbrød. Hvis du bløtlegger kornene/lar deigen heve i totalt 7 timer fjerner du det meste av glutenet. Se feks her.

Bløtlegging av korn tilsatt feks litt eddik, lime, sitronsaft eller sur myse kan også være en fremgangsmåte for å få enzymene i kornet til å starte prosessen med å nedbryte stivelse og proteiner. Her kan du få mange nyttige tips om dette!

Speltmel kan av enkelte med hveteallergi tolereres bedre. I enkelte tilfeller kan personer med glutenallergi også tolerere spelt.

 

 Her er en link som jeg virkelig anbefaler å  lese igjennom, fra tidligere Mat&Helse

Gluten intoleranse/gluten sensitivitet, 7.3 out of 10 based on 3 ratings