Røyking

Det er opplest og vedtatt at røyking er farlig. Alikevel røyker fortsatt mange. Det er ikke bestandig så lett og slutte . Mange graver dessuten hodet i sanden og tenker at «jeg vil ikke bli syk av røyking»

Harda fakta er at halparten av de som har røyket i mange år dør av røykerelaterte sykdommer.

Nesten halvparten av de dødsfallene som kan knyttes til røyking hos folk mellom 40-70 år skyldes hjerte og kar sykdom.

Røyking øker faren for hjerteinfarkt med 2 ganger. Det å røyke noen få sigaretter om dagen øker også risikoen.

Røyking ”stjeler” oksygen fra blodet og øker mengden karbonmonoksid (kullos). Det fører til at det lettere danner seg blodpropp. Undersøkelser fra Norge viser at røykere mister i gjennomsnitt seks-sju år av sitt liv, og hovedårsaken er hjerteinfarkt og andre hjerte-karsykdommer. Til gjengjeld virker røykestopp nesten momentant. Etter kort tid har du samme hjerteinfarktrisiko som en ikke-røyker.

Hjerte og karsykdommer er årsaken til den største oversykeligheten blandt røykere. Det er beregnet at den relative risikoen for å dø av hejrtesykdom er 80 % per ti sigaretter en person røyker om dagen.Røykere har også økt risiko for plutselig død, hjerneslag og perifer karsykdom. Røyking er hovedårsaken til obstruktive lungelidelser og kroniske luftveissykdommer. Røykere har økt risiko for luftveisinfeksjoner. Kvinner som røyker har nedsatt fertilitet, mens menns risiko for impotens dobles ved røyking. Røyking gir ogsåøkt risiko for en rekke andre sykdommer derilbandt sukkersyke. Kilde: Lungesykdommer, en basal innføring; Gulsvik og Bakke, 2004

Røyking dobler risikoen for hjerteinfarkt, mer hos kvinner enn hos menn. Dette fordi kvinner har trangere blodårer enn menn.

Risikoen for hjerteinfarkt avtar raskt og betydelig etter røykestopp. Allerede etter 1 døgn er risikoen redusert, og etter ett år er risikoen mer lik dem som ikke røyker.

KOLS er en forkortelse for kronisk obstruktiv lungesykdom. ”Obstruktiv” betyr ”hindrende”. Lufta hindres både når du puster inn og ut, men mest når du puster ut

Symptomer
Typiske symptomer på kols er plagsom hoste med oppspytt og dårligere pust.  Symptomene varierer ofte fra dag til dag og fra uke til uke.
Det føles tyngre å puste ut enn å puste inn. Trøtthet er vanlig. Du kan få verk i nakken fordi du anstrenger deg med pusten. Brystkassa kan utvide seg og bli tønneformet fordi du ikke får ut all lufta. Noen av dem som har kols, har også overfølsomme luftveier med tendens til astmaanfall. Det innebærer at bronkiene kan reagere på kald luft, virusinfeksjoner, støv og forurensninger i lufta.  Et astmaliknende anfall innebærer at bronkiene snører seg sammen slik at det blir enda tyngre å puste.

Kols kan ikke kureres, men røykeslutt kan begrense utviklingen. Når man slutter å røyke vokser det ut nye flimmerhår i luftveiene som minsker faren for luftveisinfeksjoner, hosten minker, og pusten blir bedre etter bare noen måneder.Klarer du  å slutte før du utvikler KOLS vil lungene være som hos en ikke røyker etter ca 5 år.

Kreft

Røyking øker risiko for kreft i en rekke organer som: lunger, strupehode, munnhule, svelg, spiserør, bukspyttkjertel, nyrer, urinblære og livmorhals. Lungekreft er den vanligste kreftformen som kan knyttes til røyking.



 

.

Lungekreft er ondartede svulster i lungene. Lungekreft er en vanlig kreftform i Norge, og den hyppigste kreftformen i verden. Røyking er en hovedårsak til lungekreft, og forekomsten øker blant kvinner i Norge. Lungekreft er en        alvorlig sykdom med høy dødelighet.

Lungekreft er blant de vanligste kreftsykdommene i Norge og den kreftform som tar flest liv.

 Røyking og svangerskap

Røykfrihet øker sjansen for et ukomplisert svangerskap og gir barnet bedre vekst- og utviklingsmuligheter.

I løpet av de tre første månedene av svangerskapet dannes og utvikles alle de indre organene, og barnet ditt har best utviklingsmuligheter hvis du ikke røyker. Ved å være røykfri reduserer du risikoen for lav fødselsvekt og for tidlig fødsel. Kvinner som røyker føder

barn som veier mindre enn barn av kvinner som ikke røyker, i gjennomsnitt veier disse barna 200 gram mindre ved fødsel. Det betyr ikke at fødselen blir lettere, men at viktige organer, som lungene, kan bli mindre utviklet. Den hemmede utviklingen kan få konsekvenser for resten av livet.

Røykfrihet reduserer risikoen for komplikasjoner i svangerskapet. Blant annet reduseres risikoen for svangerskap utenfor livmoren. Ved at du slutter å røyke reduseres også risikoen for tidlig vannavgang og blødning. Dette er komplikasjoner som øker faren for infeksjoner og for tidlig fødsel. Røykfrihet reduserer også risikoen for forliggende morkake og for tidlig løsning av morkaken. Forliggende morkake stenger åpningen for barnet, noe som kan gjøre at det blir nødvendig med keisersnitt. Løsning av morkaken kan forårsake livstruende blødning.

Lavere risiko for spontanabort og død

Undersøkelser viser at røykfrihet kan redusere risikoen for spontanabort, og for at barnet dør i ukene rundt selve fødselen. Slike dødsfall kan for eksempel skyldes komplikasjoner med morkaken og blødninger, tilstander som reduserer oksygentilførselen til barnet. For tidlig fødsel og lav fødselsvekt kan være andre medvirkende årsaker til slike dødsfall. Risikoen øker, dess mer du røyker. Omfattende forskning viser at risikoen for krybbedød reduseres hvis mor ikke røyker under svangerskapet.

I 2002 røykte 29 % av den norske befolkning i alderen 16-74 år. Andelen mannlige røykere har fallt jevnt og trutt, mens det blandt kvinner har vært en relativt konstant andel som røyker -ca 30 %. Utdanningsnivået har størst betydning for røykevanene. Det med høyest utdannint røyker minst. Mennesker i lavere sosiale lag røyker mest.

Redusert risiko for luftveislidelser og astma

Røyking under svangerskapet kan forårsake redusert vekst og modning av lungene. Små luftveier og redusert lungefunksjon disponerer for obstruktive luftveisinfeksjoner (luftveiene blir trange og pusten vanskeliggjort) i de første leveårene. En stor andel spedbarn som får slike luftveisinfeksjoner utvikler luftveissymptomer som stadig kommer tilbake. Mangelfull utvikling av lungene kan vedvare helt frem til voksen alder. Ved å blir røykfri reduserer du risikoen for at barnet ditt skal få gjenntatte luftveisinfeksjoner. Du reduserer også risikoen for at barnet ditt skal utvikle astma.

Passiv røyking

Å røyke passivt vil si å puste inn luft med tobakksrøyk. Ved passiv røyking kan du få i deg like mye helseskadelige stoffer som om du hadde røykt selv.

Barn

Passiv røyking er skadelig gjennom hele livsløpet, men er spesielt farlig for fostre og små barn. Mange kvinner slutter å røyke under graviditeten men begynner å røyke igjen etter at barnet er født. Dette er uheldig både for mors og barns helse.

Studier viser at risikoen for krybbedød er forhøyet ved eksponering for passiv røyking etter fødselen. Barn som utsettes for passiv røyking har økt risiko for luftveissykdommer. Tobakksrøyk gjør at barns lunger fungerer dårligere og at slimhinnene i luftveiene blir mer mottagelige for infeksjoner. De som vokser opp i et røykfylt innemiljø, får derfor oftere ørebetennelser og luftveisinfeksjoner som bronkitt, bronkiolitt og lungebetennelse. Passiv røyking øker også forekomst av astma hos barn, samt øker hyppigheten og alvorlighetsgraden av astmaanfall.

Voksne

Ved kortvarig eksponering for passiv røyking vil mange merke ubehag som irritasjon i øyne, hoste, sår eller tørr hals og tungpustethet. Mange som har astma kan reagere med astmaanfall.

Ved lengre eksponering kan passiv røyking gi lungekreft og hjerteinfarkt hos ikke-røykere. Folkehelseinstituttet anbefaler at tobakksrøyking ikke bør forekomme innendørs fordi dette over år medfører høy risiko for lungekreft og hjerteinfarkt selv ved lave eksponeringsnivå av tobakksrøyk.

Tenker du på å slutte å røyke?

Her er noen knep:

La være å røyke eller bruke snus i noen av de situasjonene hvor du vanligvis gjør det. Da er det ikke lenger situasjonen, men du selv som bestemmer. Røyk eller legg inn en pris til andre tider og på andre steder enn vanlig. Det vil hjelpe deg å bryte mønsteret. Tenk på det positive ved å ikke være avhengig. Fortell deg selv og andre at «jeg er en ikke-røyker/snusfri».

Tips for å holde motivasjonen oppe

Hva skjer med kroppen når du slutter å røyke? Temmelig mye, og raskere enn du kanskje tror.

Det er også penger å spare. Røyker du 10 om dagen, sparer du fort 15 000 kroner i året på å slutte å røyke. Bruker du vanligvis en boks snus på et par dager, blir det over 10 000 kroner i året. Regn ut hvor mye penger du sparer, og legg planer for hva du kan gjøre med dem.

Hvordan forebygge og takle suget etter røyk eller snus

  • Hold deg i aktivitet og ha det hyggelig. Fysisk aktivitet gjør at du blir mindre rastløs.
  • Vær forsiktig med kaffe og alkohol. Virkningen av for mye kaffe kan forveksles med abstinens/sug etter røyk/snus.
  • Unngå mat og drikke som gir deg røyksug. Salater og fisk gir mindre røyksug enn tung kjøttmat.
  • Mange opplever at peppermynte, sterke pastiller, appelsin og mentol demper lysten på røyk eller snus.
  • Pust dypt og rolig inn gjennom nesa og ut gjennom munnen ti ganger.
  • Gå ut av situasjonen som frister deg, og tenk gjennom hvorfor du ville slutte.
  • Puss tennene, bruk tanntråd eller tannstikker.
  • Drikk et stort glass vann, gjerne med litt sitron i.
  • Lukk øynene og konsentrer tankene om noe hyggelig. For eksempel kan du tenke på alt det positive som skjer med kroppen din nå som du har sluttet å røyke.
  • Ring en venn eller Røyketelefonen 800 400 85.

Kan du tenke deg litt hjelp likevel?

Du kan få tilsendt «Guide til røykfrihet«, en brosjyre som leder deg gjennom 10 dager fram til røykeslutt. Hvis du vil slutte å snuse, kan du også bruke denne brosjyren. Teknikkene er de samme. Hvis du ikke vil vente på å få den tilsendt i posten, kan du lese den på nett eller skrive den ut.

Finner du ut at du ønsker mer hjelp, finnes det mange hjelpemidler. Du kan snakke med legen din eller med Røyketelefonen, melde deg på røykeslutt på nett eller forsøke legemidler for røyke/snuseavvenning.

Snus

mange velger å begynne å snuse fremfor å røyke. Faren for hjerte og lunkesykdom samt KOLS er ikke den samme ved snusing. Noen hevder at snus bør anbefales av helsemyndighetene som et alternativ til røyking. Helsedirektoratet anbefaler ikke snus som hjelp til røykeslutt. Dette begrunnes først og fremst med at snus er dokumentert kreftfremkallende og lett å bli avhengig av. Det finnes ikke data som viser at snus er et bedre middel for å klare å slutte å røyke enn for eksempel veiledning og nikotinlegemidler.

Snus og kreftfare

Både Verdens helseorganisasjon og EU og har klassifisert snus som kreftfremkallende. Snusen som brukes i Norden øker risiko for kreft i bukspyttkjertel og spiserør. Når det gjelder andre kreftformer er det ikke avklart om snus øker risikoen

Gratis informasjons telefoner drevet av Landsforeningen for hjerte og lungesyke:

Hjertelinjen 23 12 00 50

KOLS linjen 800 89 333 (gratis fra fast telefon)

Kilder: LHL og Helsedirektoratet

VN:F [1.9.22_1171]
Rating: 0.0/10 (0 votes cast)

Legg igjen en kommentar