Smaksforsterkere i ferdigmat

For at hurtigmaten skal se fristende ut samt smake godt tilsetter produsentene diverse E stoffer. Dette kan være smaksforsterkere, fargestoffer, konserveringsmidler og søtstoffer (aspartam, splenda etc). Sukker og salt er også hyppig brukt.

Jeg vil her konsentrere meg om smaksforsterkere. Smaksforsterkere blir mye brukt i fortrinnsvis ferdigmat, men også i ferskmat kan det forekomme at smaksforsterke tilsettes.

Smaksforsterkere tilsettes maten for å bedre smaken i produktet eller for å fremheve en aroma. Smaksforsterkere i seg selv gir ingen smak. Smaksforsterkere har mange ulike navn. Mest vanlig er kanskje glutaminsyre og MSG (natriumglutamat.)

Smaksforsterke merkes med E 620-E 640.

Ulike smaksforsterkere

Glutaminsyre (E 620) har ført til det såkalte ”Chinese restaurant syndrome”. Dette kommer av glutamat. Hos spesielt følsomme mennesker kan dette ved store inntak gi en sterk varmefølelse i ansiktet og noen ganger hodepine. Noen mener også at glutamat kan gi  svimmelhet og nevrologiske plager. 

Glutaminsyre er forbudt benyttet i barnemat da flere forsøk hos nyfødte forsøksdyr har påvist hjerneskade ved store inntak. Gravide og små barn bør derfor ikke spise mat som inneholder glutaminsyre. Flere undersøkelser viser at glutaminsyre kan medføre fødselsskader samt være kreftfremkallende.

Natriumglutamat er salt av glutaminsyre. E 621. Mange kjenner den som MSG. Den kalles også for monosodium glutamat. Selv mat som i utganspunktet er smaksløs får en bedre smak når MSG tilsettes. MSG har de samme bivirkningene som glutaminsyre.  Kilde:www.enummerguiden.no

For en fullstendig oversikt over alle smaksforsterkere kan du se her.

Hva mener forskere om smaksforsterkere?

I land som USA og Storbritania har bruken av smaksforsterkere vært diskutert i ett par tiår. I Sverige kom den samme diskusjon opp i 2008.

Charlotte Erlandsen-Albertsson er professor og forsker ved Universitetet i Lund. Hun sier det er vanskelig å si konkret hvor farlig glutamat er , men i dyreforsøk brukes glutamat for å drepe hjerneceller.  Hun mener også at glutamat er en av årsakene til dagens fedmeepidemi. Glutamat påvirker den delen av hjernen som styrer sultfølelsen og kaloribehovet. Forsøksdyr som får glutamat, spiser mer og legger derfor på seg. Mennesker med migrene, allergier og ulike former for overfølsomhet bør også være forsiktig med glutamat jfr forskeren.

Den amerikanse, nå pensjonerte, nevrokirurgen Russell L. Blaylock, M.D, har forsket mye på glutamat. Han er overbevist om at glutamat skader hjernen. Den kan blandt annet påvirke hukommelsen og motorikken til ett menneske. 2 artikler om dette kan du lese her: Excitotoxins og Excitotoxin-The Taste That Kills. (sistnevnte  artikkel er tatt fra hans bok med samme navn)

De engelsek supermarkedkjedene Tesco og Sainsburys har kuttet ut smaksforsterkere i maten. Ferdigmatgiganten Cambell Soupt har kuttet ut smaksforsterkere i sine produkter i Sverige.

Nylig så jeg ett engelsk program på TV. Der kom det frem at flere matsorter inneholder naturlig glutamat. Eksempler på dette er brokkoli, tomater og parmesanost. Forsøkspersoner som spiste mat med naturlig glutamat fikk de samme reaksjonene (kina mat syndromet) som de som spiste kunstig glutamat. Dette er jo litt påfallende, men dette var alikevel ikke ett seriøst forskningsforsøk.

Hva sier den norske ferdigmatindustrien? 

Toro sier per 2011 at de også er på vei til å fjerne alle smaksforsterkere fra sine produkter.  Det samme gjelder  også for Stabburet og Knorr.

De sier at de har fjernet glutamat etter forbrukernes ønske selv om glutamat i seg selv ikke er farlig. 

Toro sier om glutamat;

 «Glutaminsyren finnes rikelig i naturen. Og vi spiser den. Sjømat, kylling, kjøtt, melk, tomat, mais, ost og sopp er store bidragsyterne i et vanlig kosthold. Glutaminsyre er en av de vanligste og helt livsnødvendige aminosyrene. Den er en byggestein i naturens proteiner (inkludert i oss selv), som vi trenger for vekst og utvikling. Glutaminsyren spiller en vesentlig rolle som nerveimpulstransmitter (signaloverføring mellom nervecellene), og er helt vesentlig for funksjon og utvikling av nervesystemet. Glutaminsyre og glutamat har samme fysiologiske effekt i kroppen, men glutamat gir en ekstra (liten) tilførsel av natrium. En kuriositet i denne sammenheng – særlig for de som mener at glutamat er skadelig for barn – er at morsmelk inneholder en ganske høy andel fri glutaminsyre.“

Konklusjon…..

Flere internasjonale ekspertkomiteer har vurdert bruken av glutamat. De har alle konkludert med at glutamat ikke påfører menneskekroppen helseskader.

Flere forskere er alikevel uenige med ferdigmatprodusenter og internasjonale komitèr. Det er tydelig at det ikke finnes helt entydige svar.

Personlig syntes jeg det er en betryggelse at ferdigmatprodusentene nå ser ut til å kutte ut smaksforsterkere.

Samme dag som jeg skrev denne artikkelen gikk jeg en tur innom den lokale matvarebutikken. Jeg tittet på innholdsfortegnelsen på noen tilfeldig valgte matvarer. Flere av disse inneholdt smaksforsterkere. Jeg kan nevne: samtlige av de Toro produktene jeg så på, Mr Lee nudler samt flere andre «rett i koppen nudler», Vita hjertego fersk leverpostei og Grilstad frosne hamburgere.

Toro sier at det inntil 2 år frem i tid vil kunne stå på produktene at  inneholder smaksforsterkere. De sier at de har ett visst etterslep i omlegging av embalasjen.

 Det er tydelig at smaksforsterkere fortsatt finnes i mye ferdigmat i norske butikkhyller.

 Her kan du lese litt mer om emnet:

Illustrasjon: ett tilfeldig utvalg av mat med smaksforsterkere.

VN:F [1.9.22_1171]
Rating: 0.0/10 (0 votes cast)

6 Responses to “Smaksforsterkere i ferdigmat”

  1. […] Kall meg gjerne en matsnobb. Jeg liker at maten skal være ekte. Jeg liker å vite hva jeg spiser, og jeg er lei av å hele tiden måtte være mistenksom for at noen sminker, jukser og trikser med maten min. Det hele handler om tillit: jeg kan ikke vite at maten jeg kjøper faktisk er laget på en etisk måte med ingredienser som er sunne for meg. Som forbruker er men helt avhengig av å kunne stole på dem som produserer maten. Men produsentene bløffer hele tiden. De framstiller maten som “hjemmelaget” og full av ekte råvarer, men sannheten er at de ofte bytter ut ekte råvarer med billige erstatninger og smaksforsterkere. […]

    • yskjellu sier:

      Helt enig med deg! Det er mye «bløffing» i storprodusentenes markedsføring og merking. Bak fine ord kan det skjule seg billige og ikke særlig helsebringende råvarer. Den enkelte må være observant selv og dessverre veldig kunnskapsrik. De fleste har ikke energi og tid nok til dette. De prioriterer det iallefall ikke… Bare det er billig og høres fint ut så er det kanskje bra nok for mange…? Dette til produsentenes fordel. Jeg sier igjen; lag mest mulig av maten selv og bruk naturlige råvarer. Helst økologiske produkter!

  2. Randi sier:

    Jeg tror da at det også er en stor forskjell mellom naturlig glumanisyre og glutamat som er framstilt kunstig. Kan abolutt ikke sammenlignes. Akkurat som smør og margarin. Begge to er smørbar fett – pålegg, men den ene er kunstig den andre naturlig. De som ikke vil tro på at det er en forskjell mellom kunstig framstilt og fra naturen selv mangler rett og slett kunnskap. Kan bare fortelle at jeg har veldig følsom mage. Må alltid sjekke hva maten inneholder før jeg spiser den. På jobben spiste vi mat en gang som jeg hadde laget selv, av ferske råvarer som jeg selv hadde kjøpt, men jeg hadde jo ikke kjøpt med meg krydder. Brukte da det jeg fant i skapet. Fant noe krydderblanding som hørtes grei ut, eneste ikke naturlige tilsettning var GLUTAMAT. Jeg spise bare litt av maten før jeg fikk så magesmerter at jeg måtte legge meg på jobben. Jeg skal i hvert fall aldri mere spise glutamat:)

    • yskjellu sier:

      Å sammenligen naturlig glutaminsyre i morsmelk med kunstig glutamat er jo en underlig sammenligning…. Mest mulig naturlig er det beste. Mange av oss mennesker er sensitive for mange typer kunstig fremstillte matvarer samt industribehandlet mat. Problemet er økende. Ikke så rart når vi ser hva vi putter i oss og hva vi gjør med miljøet omkring oss.

  3. […] med å lage selv er at den blir sunnere ved å utelukke den helseskadelige smaksforsterkeren MSG, E stoffer, fargestoffer, konserveringsmidler, kunstige søtstoffer og for mye salt og […]

  4. […] Et godt råd er å lage maten helt fra bunnen av – ingen suppeposer eller saus på glass for eksempel. Det tar litt lenger tid, men da vet du hva du får i deg! Man kan tenke at det man kjøper ikke skal ha ingredisensliste, og hvis der er så skal den være veldig kort. For eksempel vil innholdsfortegnelsen på en pakke med gulrot bare være gulrot. Den vil ikke ha lange oppramsinger med konserveringsmidler, smaksforsterker, farge eller aroma. Det er anbefalt å unngå glutamat som er en smaksforsterker i mange krydder og supper – glutamat kan gi fosterskader, være kreftframkallende og påvirke nervesystemet. Du kan lese litt mer om det HER. […]

Legg igjen en kommentar