"/>

Sukkerinnhold i mat

Fortvil ikke. Det er ikke farlig å spise litt sukker. Det er lov å kose seg av og til. Men for mange har helgekosen blitt til hverdagskos. Samtidig som de stort sett lever på ferdigmat.

Det er i dag  hevet over enhver tvil at sukker er noe vi kun bør kose oss med sånn av og til. Ett høyt sukkernivå i blodet er minst like farlig som høye kolesterolverdier-kanskje farligere jfr Ann Fernholm som står bak boken «Ett sötare blod«. Sukker trigger infeksjoner i kroppen i feks blodårer, hjerte, muskler og hjerne. Vi vet også at kreftceller elsker sukker.

Vi har blitt rådet å spise minst mulig fett. Dette har ført til en fedme epidemi hvor inntaket av karbohydrater har vært altfor høyt. Norske  helsemyndigheter anbefaler ett karbohyratinnhold i kosten  på 50-60 %. Dette er ett svært omdiskutert tall. Det er en kjent sak at karbohydrater kommer i mange varianter.

Det hersker imidlertid liten uenighet om at karbohydrater i form av raffinert sukker bør man være forsiktig med, men alle er nok ikke like klar over hvor farlig sukker egentlig er.

Forskning viser en klar årsakssammenheng mellom blodsukker og forekomst av hjertesykdom.  Som ett eksempel er det konstatert at 50 % av de som legges inn for akutt hjerteinfarkt har diabetes. 20 % har ett forstadium av diabetes II jfr Ann Fernholm. Mange får påvist sukkersyke ifm innleggelsen.  Det er karbohydrater som påvirker blodsukkeret og især raffinerte karbohydrater som sukker og hvetemel.

Det finnes ett hav av sukkerfeller i maten vi kjøper. Sukker er skjult under betegnelser som glukose, fruktose, dextrose, maltose, maltekstrakt, glukosesirup, laktose, HFSC (maisstivele som kan være opptil 8 ganger søtere enn sukker), maissirup, oligofruktose og maltodextrin.

Vi blir lurt til å tro at mye av ferdigmaten er sunn.  Brød ser grove ut, men det er ikke grovt mel som får oss til å tro at brødet er grovt. Det er feks maltmel som skaper den mørke fargen. Yoghurt reklameres som sunnere alternativer  da de er uten fett. I stedet er sukkerinnholdet høyt.

Din helse påvirkes i høyeste grad av hva du spiser. Du bør derfor være obs når du handler inn matvarer. Kanskje får du og din familie i dere altfor mye sukker.

Her er noen eksempler på hvor mye sukker enkelte matvarer kan inneholde:

  • Kellogs All-Bran inneholder 22 g sukker per 100 g. En liten porsjon gir 2 1/2 sukkerbit.
  • Kellogs Spesial K markedføres mot de som ønsker å slanke seg. Den inneholder 13 g sukker per 100 g!
  • Biola med solbær og vanilje inneholder 11 g sukker per 100 gr. Dvs mer enn 4 sukkerbiter. Faktisk er dette mer enn i coca-cola. Cola inneholder 10,6 g sukker per 100 g.
  • Go’morgen yoghurt inneholder 9 g sukker per 100 g. Dvs at et beger på 195 gr inneholder nesten 6 sukkerbiter
  • 1 beger med vanilje Kesam inneholder 7 1/2 sukkerbit. Kilde: Sunkost magasinet nr 2,  2013

Mange matvarer fremhever at de ikke inneholder sukker. Det høres jo veldig fint ut, men vær da klar over at de istedet ofte  inneholder kunstig søtning som feks sukralose eller aspartam. Det bør man være forsiktig med å innta i store mengder da forskning i dag viser at disse kunstige søtstoffene fører til fedme og type II diabetes. Les mer om dette her.  Disse søtstoffene har dessuten i økende grad vist seg å gi diverse bivirkninger.

Det finnes diverse naturlige sukkererstatninger som er bedre enn raffinert sukker. Frukt kan brukes i bakverk  som feks overmodne bananer.  Daddelsukker eller dadler, økologisk honning og lønnesirup, økologisk kokosblomstsukker, palmesukker, brun rissirup og sist men ikke minst stevia. Stevia kommer i all verdens smaksvarisjoner. Stevia egner seg ikke optimalt i bakverk. Iallefall ikke som den eneste søt kilden. Bruk gjerne stevia i desserter, is, smoothies etc. etc. Les her om alternativer til sukker.

Stevia er ett naturlig søtstoff som ikke gir blodsukkerstigning. De andre nevnte «søtkildene» vil derimot gi en blodsukkerstigning, men noe mindre enn hva tilfellet er for raffinert sukker. Bruk gjerne nevnte «sukkertyper», men overdriv ikke inntaket.

Søt hunger er ett stort problem for mange. Sjokolade og andre godsaker blir så altfor fristende. Sukker sies å være like avhengighetsskapende som kokain. Ikke rart at det er vanskelig å redusere på sukkermengden. Spiser du mye ferdigmat vil du dessuten få en jevn tilførsel av sukker. Det blir enda vanskeligere å bli kvitt «søt hungeren».

Klarer du å styre unna sukker og kunstig søtning når du går og handler ferdigmat så er du knakende god! Det beste  er igjen å lage maten fra grunnen av så har  du kontroll over hva som havner i maten du/dere spiser.

Min erfaring er at det er en kamp å holde for eksempel barn unna sukker. De fleste barn vokser opp på sukker og ferdigmat. Det er denne maten som frister mest. Barn vil ha den maten som andre får. På AKS består for eksempel maten av God morgen yoghurt, cornflakes etc.  Man får bare gjøre så godt man kan. Om du ikke bestandig lykkes så er ikke det et nederlag!

Ps ! Dag Viljen Poleszynski har skrevet boken «Syk av sukker-frisk av fett»  Anbefales av de som er opptatt av en kostomlegging til beste for egen helse.

VN:F [1.9.22_1171]
Rating: 10.0/10 (1 vote cast)
Sukkerinnhold i mat, 10.0 out of 10 based on 1 rating

Legg igjen en kommentar