Diabetes (sukkersyke)

Diabetes deles inn i 2 hovedformer:

  • Type 1 diabetes
  • Type 2 diabetes

Type 1 diabetes

Denne formen for diabetes er insulinavhengig. Sykdommen debuterer ofte hos personer som er yngre enn 30 år. Sykdommen skyldes at de insulinproduserende cellene (betacellene) i bukspyttkjertelen er ødelagt. Personer med type 1-diabetes må ha insulintilførsel i form av injeksjoner. Insulinet blir ødelagt av fordøyelsesvæskene i mage-tarm og kan derfor ikke tas som tabletter.

Rundt 25.000 nordmenn har type 1-diabetes. Type 1-diabetes er i liten grad arvelig, i motsetning til type 2-diabetes. Rundt 600 nordmenn får diagnosen type 1-diabetes hvert år og Norge er på verdenstoppen når det gjelder barnediabetes. Ca 300 barn under 15 år får diagnosen type 1-diabetes i Norge hvert år. De siste 30 årene er antall barn som får diabetes fordoblet i Norge.

Årsakene til at diabetes utvikles er en kombinasjon av arvelig disposisjon og miljøfaktorer, men hva som ligger bak selve sykdomsprosessen er uklart.

Diabetes betyr «noe som renner igjennom» og viser til den store urinmengden ved ubehandlet diabetes. Mellitus viser til den søtlige, honningaktige smaken/lukten urinen har ved diabetes. Det norske navnet på sykdommen, sukkersyke, har man gått bort fra fordi det fokuserer for mye på sukker i betydning av sukker i maten. I dag er fokus rettet mot sukkerinnholdet i blodet – blodsukkeret. Felles for alle personer med diabetes er at blodet inneholder for mye sukker, man er rett og slett «for søt».

Type 2-diabetes

Dette er  en sykdom hvor sukkerinnholdet i blodet er høyere enn normalt.Årsaken til dette er at kroppen ikke klarer å lage nok insulin. DIA II debuterer gjerne hos voksne, er forbundet med bl.a. overvekt og fysisk inaktivitet.

Pasienten har bevart insulinproduksjon, men insulinet virker dårligere enn normalt (insulinresistens), og insulinproduksjonen er derfor relativt for liten. Insulin er et hormon som hjelper til med å transportere karbohydratene, som omdannes til sukker i kroppen, inn i cellene hvor det lagres til vi trenger det.

Hvis man oppdager diabetes og får behandling tidlig, vil sykdommen få et gunstigere forløp, og det er lettere å unngå komplikasjonene. Type 2-diabetes rammer for det meste personer over 40 år og forekomsten øker sterkt ned alderen, men stadig yngre mennesker får også type 2-diabetes. Innvandrere har en spesielt økt risiko for utviklingen av diabetes type 2.

Rundt 375 000 nordmenn har type 2-diabetes. Av disse regner vi med at nærmere halvparten har diabetes uten selv å vite om det. Mange får diagnostisert sin diabetes i forbindelse med ett hjerteinfarkt.  Antall nordmenn med type 2-diabetes er firedoblet de siste 50 år. Hvert år får anslagsvis 6000-7000 nordmenn diagnosen type 2-diabetes.

Sykdommen skyldes dels at insulinet virker for dårlig, dels nedsatt insulinproduksjon. Type 2-diabetes (også kalt diabetes 2) er en alvorlig sykdom og en medvirkende årsak til utvikling av hjerte- og karsykdommer, hjerneslag, nyresvikt, blindhet, sår på føttene og amputasjoner. Utviklingen er ofte langsom med diffuse symptomer. Derfor kan det ta lang tid før riktig diagnose stilles.

Mange settes på medikamenter som glucophage (metformin), minidiab eller amaryl. Dette er medikamenter som bidrar til å holde blodsukkeret mer stabilt.

Metformin bør være førstevalg ved type 2 diabetes jfr Helsedirektoratet. Metformin bedrer effekten av sirkulerende insulin, sannsynligvis ved en reduksjon i leverens glukoseproduksjon (redusert glukoneogenese), samt økning av glukoseopptaket i muskulatur.
 
Den gode nyheten er imidlertid at ved diabetes kan man unngå å ta i bruk medisiner hvis man er bevisst på sitt kosthold og levesett.  Det er viktig å holde seg unna matvarer med en høy glykemisk indeks. Dette er mat som inneholder mye karbohydrater. Dette er selvfølgelig mat med mye sukker som feks brus, godteri etc., men viktig er det også å redusere på mengden hvit ris, poteter og hvetemel.
 
Her er noen gode råd:
 
1. Vær i fysisk aktivitet
 
2.  Reduser på mengden sukker -også kunstige søtningsmidler som aspartam, fruktose og og sucralose (splenda). Disse søtnignsstoffene vil gjøre at du går opp i vekt. Det er ikke bedre å spise kunstige søtningsmiddel. Da kan du like godt spise sukker. Det kan også bli nødvendig å unnvære frukt inntil blodsukkernivået er under kontroll
 
3. Unngå  de fleste ferdigretter da de ofte inneholder fruktose.
 
4. Følg med på ditt fastende insulinnivå i like stor grad som det fastende blodsukkeret.
 
 
Denne informasjonen er tatt fra en amerikans nettside. Den tenker litt annerledes enn tradisjonell medisin og noe av det som står på nettsiden kan derfor være kontroversielt. (her nevnes en medisin som heter avandia. Denne ble i september 2010 trukket fra det norske markedet.)
  
Mange overvektige med diabetes kan ha effekt av en lavkarbodiett. Personlig vil jeg ikke anbefale dietten over lang tid, men den kan være gunstig for vektreduskjon. Lavt karbohydratinntak vil dessuten være med på å holde ett mer stabilt blodsukker.
 
På denne nettsiden, altså  Familie og helse,  ligger det mange tips og oppskrifter på hvordan du skal unngå å utvikle diabetes samt å holde sykdommen i sjakk vha kostregulering.  Det brukes primært langsomme karbohydrater. i oppskriftene. Det er lagt vekt på å bruke andre kilder til søtsmak enn sukker. Jeg anbefaler heller ikke bruk av kunstig søtning. Bruk primært surin, xylitol eller stevia. Se ev. artikkelen om alternativer til sukker. Husk at det er viktig med ett stabilt blodsukker. Spis derfor ett lite «måltid» mellom hovedmåltidene feks nøtter eller en gulrot.
 
Det er viktig at barn vokser opp med en sunn kost som ikke inneholder alt for mye sukker og store mengder karbohydrater. Derfor er det viktig at mødre i dag sørger for å gi barna ett godt grunnlag slik at de unngår å tidlig komme i risikogruppen for utvikling av typiske livsstilssykdommer. Når barna lærer seg å spise sundt allerede som barn tror jeg personlig det vil bli lettere å opprettholde ett sundt kosthold også når barna blir eldre.
 

Her kan du finne informasjon om diabetes og svangerskap.

Diabeteslinjen: 815 21 948 / Sentralbord: 23 05 18 00

  
Kilder: Diabetesforbundet
 

 

 

 

 

 

 

 

 

VN:F [1.9.22_1171]
Rating: 0.0/10 (0 votes cast)

Legg igjen en kommentar