Tang, naturens «supermat»

Tang har tradisjonelt blitt brukt til dyrefor og til gjødsling av jorder. Nå til dags er kunstgjødsel blitt så billig at det ikke lenger lønner seg å bruke tang.

Det imidlertid mange kanskje ikke vet er at tang brukes i stor grad i næringsmiddelindustrien. En tangart som heter stortare inneholder alginat. Dette er ett fortykningsmiddel som også brukes i malingsproduksjon og i farmasøytisk industri.  Softisen blir holdt sammen av alginat. Det samme gjelder for mange andre matslag.

I Norge sankes store mengder stortare til kommersielt bruk. Det brukes taretrålere som hvert år blandt annet sanker ca 160 000 tonn stortare.

Tang selges i helsekostforretninger som «supermat». Ett klassisk eksempel på dette er spirulina og chlorrella. Forøvrig selges nori i de fleste dagligvarebutikker til bruk i sushi. Personlig anbefaler jeg nori i «rå form».

Frankrike, Irland og Skottland har til en viss grad brukt alger til menneskeføde. I Asia har man imidlertid en sterk tradisjon for bruk av tang i matlagingen. Spesielt gjelder dette for Japan. Noen mener at dette er en av årsakene til at visse kreftformer overhode ikke finnes i Japan.

Tang er spesielt næringsrikt.  Den inneholder sporstoffer og mineraler. Den har fra gammelt av vært omtalt som en helsebringende plante. Ulike studier viser nå at alginater i brunalger kan stimulere immunforsvaret, hemme kreftceller, forebygge infeksjoner, fremme sårheling, beskytte mage og tarmslimhinnen samt hemme opptaket av skadelige stoffer og motvirke halsbrann jfr Mat og Helse. Utifra dette kan alger virkelig defineres som supermat.

Tang vokser langs hele norskekysten. De som bor nær sjøen har derfor rikelig tilgang til denne ressuresn. Personlig ville jeg ikke ha spist tang fra feks indre Oslofjord.

Følgende utklipp er tatt fra Mat & Helse:

«Ulike tangarter kan man lett sanke selv langs kysten. Tangens smak, konsistens og næringsinnhold avhenger av stedet og alderen på plantedelene. Plukk tang rundt øyer der strømforholdene gjør at vannet stadig skiftes ut, ikke i havneområder eller nær kloakkutløp. Kast den delen av tangen som er tilvokst med dyr og alger. Den beste delen av brunalgene sitter nær stilken. Her er spissen av bladet eldst. Hos rødalger er kvaliteten jevnere i hele bladet. Skyll alltid tangen grundig i ferskvann, men dette må skje raskt, ellers vil plantevevet sprenges og verdifulle stoffer gå tapt.

Frisk tang holder seg bare et par døgn i kjøleskap. Ved kort-tidslagring bør man først forvelle tangen i kokende vann. Lang-tidsoppbevaring krever at algene tørkes, helst ute i sol og vind innen 12 timer. Tørkede alger oppbevares i tette beholdere.

Ulike typer tang

  • Fingertang benyttes på samme måte som den Japanske kombu i supper og i sammenkokte retter.
  • søl, er utbredt i Norge og vokser fra Oslofjorden til Finnmark. Hele algen kan brukse, og søl kan samles hele året, men det sies at den er best på sommeren. Skal algen lagres lenge, bør man skylle den i ferskvann og la den tørke i solen. Søl har en nøtteaktig smak og er lett fordøyelig. Søl har spilt en viktig rolle for både mennesker og dyr. På Island har man en rik tradisjon i bruk av denne algen. Se ytterligere info her.

«I England og Frankrike anses søl for å være den beste algen, og spises der rå sammen med fisk, poteter og smør. Den kan også brukes kokt, ristet, frityrstekt eller tørket som en smaksetter sammen med grønnsaker. Videre kan søl kokes sammen med melk og rugmel til en grøt, men algen krever ganske lang koketid for å bli mør. Algen kan også kuttes i små biter og blandes med smør, eller vaskes og soltørkes for å kunne tygges som tobakk. I Irland og Skottland selges tørket søl i små pakker som snacks under navnet Dulse. I Canada spiser man kandisert søl som godteri, og på Kamtsjatka blir søl gjæret til en alkoholholdig drikk. Søl har en litt salt, nøtteaktig smak. Algen tåler godt tørking, og taper seg ikke ved oppbevaring. Den blir snarere bedre ved lagring, fordi den skiller ut et søtt stoff.»Urtekildens planteleksikon.

  • Blæretang; man kan koke en fin suppe på blæretang. Selve tangen kastes etter at den er kokt, og dermed har man en suppe som fungerer som om den skulle være gjort mer fyldig ved tilsetning av gelatin. Smaken er litt søtaktig og ganske behagelig. Å bruke tang eller tangmel i matlagingen er særlig nyttig for vegetarianere, da tangen innholder relativt mye selen, et stoff som ofte er mangelvare i deres kosthold.  Blæretang kan ha en lakserende effekt. Se Urtekildens planteleksikon

  • Grisetang har luftblærer som gjør at den holder seg oppe i vannet. Den har blitt brukt som grisefor. Den kan brukes i salater, men må da kokes til den er myk. Den kan også brukes  i supper.

 

  • sauetang er vår minste tangart. Den kan bli opp mot 15 cm høy.  Den vokser fra Stavanger   i sør nord til Finnmark.  Den har blitt brukt som sauefor derfor har den fått det navnet.

  • Havsalat er store, grønne tykke flak og er rik på vitaminer. Brukes rå eller kokt. Se ytterligere info her og her.

I fjæra vokser vanligsvis sauetang øverst, deretter blæretang og grisetang.

Tang kan du gjerne legge direkte på grillen  for å gi maten litt ekstra aroma.  På toppen av  tangen legger du den sjømaten du ønsker å grille som feks skjell eller fisk. Ett eksempel på dette kan du se her: «Mat i Norden» .

Tang er en nesten u-utnyttet ressurs som mat. Den kan bli en ny kilde til mat til en stadig voksende og sultende befolkning i verden. Mer om dette kan du lese her : «Tang er fremtidens supermat»

Vil du få noen tips om denne supermaten kan du se her.

Noen flere tips og linker kan du finne her.

Japanerne bruker som sagt mye tang i maten. Som eksempel kan nevnes:

  • wakame, det  får du feks til sushi som grønn tang. Nam! Den kan også brukes i den kjente miso suppen samt salater.
  • nori, brukes til makiruller(sushi) eller feks til topping på ulike nudel retter.
  • kombu, er tang fra slekten Laminaria , og det er en viktig del av japansk mat. Den brukes feks som smaksgiver i supper.

VN:F [1.9.22_1171]
Rating: 9.7/10 (6 votes cast)
Tang, naturens "supermat", 9.7 out of 10 based on 6 ratings

Legg igjen en kommentar