Tarmens betydning for immunforsvaret

For at du skal holde deg frisk har det alt å si hva du putter i munnen! I tarmen foregår fordøyelsen av maten. Tynntarmen består av  en utrolig mengde ”tarmtotter”.

Grunnen til at vi har tarmtotter er at arealet mellom tarminnholdet og blodkarene i tarmen skal bli størst mulig. Arealet er faktisk på hele 200 m2. Arealet må være stort slik at næringsstoffer kan suges igjennom veggene og overføres til blodet. Inni tynntarmen er det tett i tett med tarmtotter, det kan se ut som en masse fingre som vifter på innsiden av tarmen for å gripe etter næring.

Ved enkelte sykdommer forsvinner tarmtottene og tarmveggen blir en flat, glatt flate. Cøliaki er en av disse sykdommene. Maveinnholdet blir ikke sugd opp. Fett og flere andre næringsmidler er med ut i avføringen.

På sykehuset ser vi de samme symptomene hos pasienter som ikke får næring i tarmen sin over flere dager. Tarmtottene brytes relativt raskt ned og sannsynligheten for å få alvorlige infeksjoner øker betraktelig.

Når tarmtottene brytes ned oppstår det lettere lekkasjer fra tarmen  direkte inn i blodbanen.  Kroppen har ikke lenger en effektiv barriere mot sykdomsfremkallende mikroorganismer. Sykdom vil letter oppstå.

Det bakterielle mangfoldet er nødvendig for å stimulere immunforsvaret vårt.

Amerikanske forskere har sammenlignet kosten hos barn i Italia og i Burkina Faso. Italienske barn har ett typisk vestlig kosthold, mens barn fra Burkina Faso spiser mye planterik kost som inneholder fiber. Forskjellene mellom de europeiske og afrikanske barna så ut til først å utvikle seg etter at barna sluttet å bli ammet og gikk over til fast føde. Det tyder på at forskjellene skyldes kost og ikke andre faktorer, som sanitet, hygiene, geografi eller klima. De afrikanske barna hadde spesielle bakterier som var bedre til å få ut energi av fibrene i kosten deres.

Vi nordmenn spiser mye pasta, kjøtt og sukker. Det gir oss rikelig med energi, men det gir også en kjedelig og svak tarmflora. Den kosten vi har i vestlige land kan føre til at vi mister nyttige bakterier for alltid. Det er uheldig fordi det gjør oss mennesker mer sårbare overfor allergi, sykdom og overvekt.

Problemet er at vi degenererer når immunforsvaret vårt svekkes. Vi skal nok overleve, men det blir dyrt og krever mye medisiner, sier Hanne Frøkiær, som er professor i ernæringsimmunologi ved Københavns Universitet.

Sart mage gir sart immunforsvar. En mage som fungerer er viktig for å stimulere immunforsvaret vårt. Hvis vi etter hvert mister en del av de ”gunstige bakteriene” i magen vår vil dette gå utover kroppens samlede immunforsvar.  De amerikanske forskerne mener at den svekkede tarmfloraen i vesten kan være med på å forklare stigningen i allergi, autoimmune sykdommer og inflammatoriske tramsykdommer.

Løsningen på dette er derfor å spise sunt. Vi må spise fiber og planter. Helst så mange ulike grønnsaker som mulig. Hvis de nyttige tarmbakteriene først har forsvunnet fra kroppen kommer de ikke tilbake. Hos voksne kan et dårlig spisemønster gjennom mange år føre til at en del av tarmfloraen er tapt for alltid.

Det er derfor viktig at barn helt fra småbarnsalder spiser sunn og variert mat slik at de skal kunne opprettholde et godt immunforsvar gjennom hele livet. Barns tarmflora er mer påvirkelig enn voksne. Allikevel er det slik at en del av tarmfloraen er arvet. Det er derfor ikke sikkert at en kostholdsendring vil føre til en radikal endring i en persons tarmflora.

Interressante artikler 

• Moderne kost gir ynkelig tarmflora, Forskning.no
• Tarmen-den siste villmark, Forskning.no
• Forgiftet innenfra, Forskning.no