Tarmens betydning for immunforsvaret

For at du skal holde deg frisk har det alt å si hva du putter i munnen! I tarmen foregår fordøyelsen av maten. Tynntarmen består av  en utrolig mengde ”tarmtotter”.

Det er også andre forhold enn mat som påvirker tarmfloraen. Eksempelvis bruk av antibiotika og antibakterielle midler, stress med mer. I denne artikkelen vil velge å primært fokusere på mat.

Hvorfor har vi så alle  disse tarmtottene?

Grunnen til at vi har tarmtotter er at arealet mellom tarminnholdet og blodkarene i tarmen skal bli størst mulig. Arealet er faktisk på hele 200 m2. Arealet må være stort slik at næringsstoffer kan suges igjennom veggene og overføres til blodet. Inni tynntarmen er det tett i tett med tarmtotter, det kan se ut som en masse fingre som vifter på innsiden av tarmen for å gripe etter næring.

Ved enkelte sykdommer forsvinner tarmtottene og tarmveggen blir en flat, glatt flate. Cøliaki er en av disse sykdommene. Maveinnholdet blir ikke sugd opp. Fett og flere andre næringsmidler er med ut i avføringen. (Ps cøliaki og glutenintoleranse er ikke det samme)

Amerikanske forskere har sammenlignet kosten hos barn i Italia og i Burkina Faso. Italienske barn har ett typisk vestlig kosthold, mens barn fra Burkina Faso spiser mye planterik kost som inneholder fiber. Forskjellene mellom de europeiske og afrikanske barna så ut til først å utvikle seg etter at barna sluttet å bli ammet og gikk over til fast føde. Det tyder på at forskjellene skyldes kost og ikke andre faktorer, som sanitet, hygiene, geografi eller klima. De afrikanske barna hadde spesielle bakterier som var bedre til å få ut energi av fibrene i kosten deres.

Vi nordmenn spiser mye hvetemel og sukker. Det gir oss rikelig med energi, men det gir også en kjedelig og svak tarmflora. Den kosten vi har i vestlige land kan føre til at vi mister nyttige bakterier for alltid. Det er uheldig fordi det gjør oss mennesker mer sårbare overfor allergi, sykdom og overvekt.

Det er mye som tyder på at for eksempel kornsorter som hvete har forandret seg mye under menneskers påvirkning. For å unngå sykdom på korn og for å øke avlingene har vi forandret på kornets egenskaper. Mange er blitt mer følsomme for gluten. Glutenintoleranse er et økende problem. Hos mange kan dette være en bidragsyter til redusert immunforsvar  og lekk tarm.

Problemet er at vi degenererer når immunforsvaret vårt svekkes. Vi skal nok overleve, men det blir dyrt og krever mye medisiner, sier Hanne Frøkiær, som er professor i ernæringsimmunologi ved Københavns Universitet.

Sart mage gir sart immunforsvar. Det sies at ca 80 prosent av vårt immunforsvar sitter i tarmene. En mage som fungerer er viktig for å stimulere immunforsvaret vårt. Hvis vi etter hvert mister en del av de ”gunstige bakteriene” i magen vår vil dette gå utover kroppens samlede immunforsvar.  De amerikanske forskerne mener at den svekkede tarmfloraen i vesten kan være med på å forklare stigningen i allergi, autoimmune sykdommer og inflammatoriske tramsykdommer.

Løsningen på dette er derfor å spise sunt. Vi må spise fiber og planter. Helst så mange ulike grønnsaker som mulig. Hvis de nyttige tarmbakteriene først har forsvunnet fra kroppen kommer de ikke tilbake. Hos voksne kan et dårlig spisemønster gjennom mange år føre til at en del av tarmfloraen er tapt for alltid.

Det er derfor viktig at barn helt fra småbarnsalder spiser sunn og variert mat slik at de skal kunne opprettholde et godt immunforsvar gjennom hele livet. Barns tarmflora er mer påvirkelig enn voksne. Allikevel er det slik at en del av tarmfloraen er arvet. Det er derfor ikke sikkert at en kostholdsendring vil føre til en radikal endring i en persons tarmflora.

Noen forskere tror nå at lidelser som fibromyalgi, kronisk utmattelsessyndrom, autisme og irritabel tarm har samme årsak? Dårlig tarmflora kan også være en medvirkende årsak til at autoimmune sykdommer oppstår. Forskere tror disse og flere sykdommer kan stamme fra tarmen. Denne forskningen er per i dag kun i startgropen. Forskerne vet allikevel i dag en hel del om sammenhengen mellom tarmhelse og fysisk/psykisk sykdom, men mye av denne kunnsakepen snakkes det per i dag kun om bak lukkede dører jfr Giulia Enders. Hun er den  unge forskeren som har skrevet boken «Sjarmen med tarmen»- om et av kroppens mest undervurderte organer.   Boken har allerede solgt i flere millioner eksemplarer.

Det kan være et godt tips å ta probiotika hvis du feks har lett for å bli syk eller plages mye med eksem. Spesielt gjelder dette for perioder hvor man pleier å være  mye syk-eksemplevis forkjølelsessesongen. Dette kan du kjøpe på helsekostforretninger eller feks på iHerb. Det siste er det billigste. Husk da å bestille med DHL leveranse da probiotika helst skal oppbevares kjølig. DHL leveranse tar kortest tid.

Aller best er det imidlertid  å lage sine egne retter vha fermentering/melkesyregjæring. Eksempelvis melkesyregjærede grønnsaker, kombucha, vannkefir, melkekefir etc etc. Jeg skriver en del om dette på denne siden og vil fortsette å fokusere på dette.

For øvrig kan det også være en god ide å bruke mest mulig god gammeldags kraft  i matlagingen. Kaft er med på å reparere  skader i tarmen. Ordentlig gelatin er også bra.

Her finner du en god artikkel om probiotika for å fremme en god helse. Se Gladerebarn.

Interressante artikler :

VN:F [1.9.22_1171]
Rating: 8.0/10 (1 vote cast)
Tarmens betydning for immunforsvaret, 8.0 out of 10 based on 1 rating

Legg igjen en kommentar