Fakta om fett

Kroppen vår trenger fett.  Det  er livsviktig for bl.a. hjernen og nervesystemet, og for produksjon av eikosanoider, stoffer som kan enten dempe eller øke betennelser, astma, allergier, forårsake blodpropp eller virke blodfortynnende, øke eller senke blodtrykket. Alt fett er imidlertid ikke like sundt. Noe fett klarer kroppen seg utmerket uten.

Sosial og helsedirketoratet  anbefaler at ca.30% av energitilførselen i hverdagskostholdet bør komme fra fett.

Fettsyrer kan deles inn i 3  grupper.

  • enumettede
  • flerumettede
  • mettede

 ”Enumettede  fettsyrer finnes hovedsaklig i olivenolje, rapsolje, jordnøttolje, mandler, sesamolje,  mandler, avocado,maisolje,  peanøtter.  Enumettede fettsyrer bør utgjøre 10-15% av energitilførselen fra fett.

Enumettede fettsyrer er nesten like så effektive som flerumettede fettsyerer til å senke LDL-kolesterolnivået (det dårlige kolesterolet) i serum når det erstatter mettede fettsyrer.

Flerumettede fett  finnes hovedsaklig i plantefett og fiskefett, f.eks. soyabønner, soyaolje, majones, myk margarin, fet fisk (sild, makrell, laks, kveite), tran. Flerumettet fett kan omdannes til transfett. Transfettsyrer er dannet av flerumettede fettsyrer fra plante- og fiskefett. Transfett fører til at kolsesterolet øker. Det har vært vanlig å bruke i blandt annet en del bakevarer. Myndighetene ba produsentene om å slutte å bruke transfett i produksjonen. Istedet gikk mange over til palmeolje.  Palmeolje er like kolesterolhevende og derfor ingen bedre løsning. Palmeolje er i dag i utstrakt bruk i ferdigmat produkter. Flerumettet fett inneholder omega 3 og 6. Vi får i oss alt for mye omega 6 i forhold til omega 3.

Flerumettede fettsyrer bør utgjøre ca. 5-10%, hvorav ca. 0,5-1% omega-3-fettsyrer.

Mettede fettsyrer finnes hovedsakelig i kjøtt og i meieriprodukter.Innholdet av mettet fett i kosten øker konsentrasjonen av kolesterol i blodet. Det har betydning for forekomsten av hjerte- og karsykdommer i en befolkning.

Plantefett kan også inneholde mettet fett. Eksempler på det er kokosfett og kakaofett.

Mettede fettsyrer og transfett bør ikke overstige mer enn 10 % av det totale energiinntaket.

Essensielle fettsyrer er benevnelsen på fettsyrer som kroppen ikke selv kan lage. Dette er omega 3 og 6. De er viktige for hjernen. De  bidrar også  til å holde blodet lettflytende. Det er viktig for å unngå utviklingen av hjerte og karsykdom. De essensielle fettsyrene er også viktig for hud, ledd og muskler. Omega 3 finnes i fiskeoljer og blader og planter.

Omega-6 fettsyrer fins i mange varianter, f.eks. linolsyre og arakidonsyre (AA). Soyafett inneholder mye linolsyre. De viktigste kildene for omega-6 er soyamargarin, vegetabilske oljer (soyaolje, sesamolje, maisolje, olivenolje, maisolje, solsikkeolje, rapsolje) og noe i animalsk fett fra svin og fjærkre.

Ubalanse i forholdet mellom omega-3 og omega-6 fettsyrer (EPA og AA), bidrar til livsstilssykdommer bl.a. hjertesykdom, diabetes 2 og kreft, og psykiske lidelser. Innholdet av disse fettsyrene i blodet bør være 2:1 (altså størst forekomst av omega-3). Det er også mye som tyder på at mennesker med reumatiske plager i form av betennelser i ledd, kan ha nytte av fiskeoljer for å redusere betennelsesreaksjonen, helst sammen med antioksydantene vitamin E og sporstoffet selen.

Essensielle fettsyrer bør utgjøre minst 3% av den daglige energitilførsel. Under svangerskap og amming bør essensielle fettsyrer bidra med minst 5% av energiinntaket.

Kilder:Høyskolen i Oslo og Fedon Linberg

 

Hva betyr umettet og mettet fett i praksis?
Rent teknisk er det sånn at de umettede fettsyrene har dobbeltbindinger,lavt smeltepunkt og de er alt fra helt flytende til myke i kjøleskaptemperatur! De mettede har enkle bindinger, høyere smeltepunkt og er hardere i kjøleskaptemperatur.

HUSK! Fett er fett, uansett om det er sunt eller ikke. Sunt og usunt fett gir like mye kalorier, men umettet fett gir mange helsefordeler vi ikke får fra det mettede. Mettet fett skal derfor byttes ut med umettet fett og ikke komme i tillegg til!

Den største kilden til fett i kosten vår er faktisk spisefettet, altså smør og margarin vi bruker i mat. Melk og kjøtt er neste på lista.

Mesteparten av fett i kosten bør komme fra olivenolje  og rapsolje, nøtter, mandler og fet fisk.

Det beste er rett og slett å unngå varer som inneholder mye mettet fett i størst mulig grad. En enkel måte å vurdere dette på er som sagt å se på konsistensen fettet har i kjøleskapet - jo mykere jo mindre mettet fett. For å være ordentlig sikker kan du sjekke innholdsdeklarasjonen på produktet. Kilde: Kristina Steinset, ernæringsfysiolog

Er du god til å lese engelsk kan du få mange gode råd på  »the american heart association»  sin side

Jeg har rådført meg med lege på hjerteavdelingen hvor jeg jobber. Han mente at de kostholdsrådene som norske helsemyndigheter gir er veldokumenterte og ser ut til å ha god effekt.

Mettet fett, er det virkelig så usundt…?

For de som er ekstra interressert i emnet bør det  nevnes at fakta om fett er ett mye diskutert emne blandt fagpersonell.  Dette kan virke forvirrende på mange. Litt mer om dette kan du lese her.

 Enn så lenge er det dette som råder i helse Norge- se link under:

 10 myter om fett.

Vegetabilske oljers fettsyresammensetning:

Oljetype Mettet fett % Enumettet fett % Flerumettet fett %
Rapsolje: 7 60 33
Sosikkeolje: 12 23 65
Maisolje: 13 27 60
Olivenolje: 15 75 10
Soyaolje: 16 23 61
Kokosolje: 90 8 2

Her kan du få noen tips på «The American Heart Accociation» sin side.

Her kan du lese mer om den omstritte  Atkinson dietten.

 

VN:F [1.9.22_1171]
Rating: 5.5/10 (2 votes cast)
Fakta om fett, 5.5 out of 10 based on 2 ratings

Legg igjen en kommentar