Hjemmelaget kefir vs kommersiell kefir

Kefir som du lager hjemme på kjøkkenbenken er noe helt annet enn den du kjøper i butikken.

Hva er så forskjellen?

Når du selv lager kefir trenger du kefirkorn. Kefirkornene fermenterer melken i romtemperatur. Etter 24-48 timer har du en kefir med mange gode egenskaper.

Kommersielt fremstilt  kefir kan ikke lages på denne måten. Kefiren som lages i meierier tappes umiddelbart på kartonger.  I en naturlig fermeteringsprosess  oppstår det  gasser av gjæren som finnes i kefirkornene. Man kan se for seg hvordan Tine meieries melkekartongnen ville se ut hvis de laget sin kefir  på den opprinnelige måten…..Selve gjæringeprosessen som skaper de gode bakteriene må derfor «undertrykkes».  Butikk kjøpt kefir er derfor ikke så aktiv i sin form, den er ikke så balanserende og inneholder langt fra så mange gode bakterier som den du lager hjemme.

Jeg er ikke sikker på hvor mange ulike former for gode bakterier som finnes i den norske kefiren. En av de mest vanlige amerikanske kefirene inneholder 10 forskjellige mikroorganismer. Trolig er det det samme tallet for Tine….?

I den hjemmelagede kefiren er det mellom 40-60 ulike bakteriestammer. Den er bare helt overlegen den industrielt fremstillte kefiren!! Når du buker pasteurisert melk til å lage kefir vekker du på en måte melken til «live» igjen.

I tillegg til at den hjemmelagde kefiren inneholder svært mange gode bakteriestammer viser forskning at den også kan være med på å motvirke sykdommer i fordøyelsessystemet samt soppinfeksjoner. Det har også vist seg at noen av bakteriekulturene i kefiren demper betennelsesprosesser hos de med kolitt (tarmsykdom).

Vitamin K mangler i dietten til svært mange mennesker. Dette vitaminet er sammen med kalsium viktig for å bygge et sterkt skjelett. I tillegg til disse vitaminene inneholder kefiren B12 og folat. 

Studier viser at kefir kan påvirke immun funksjonen og dermed være med på å dempe allergiske reaksjoner. En studie har kunnet påvise at kefir demper allergiske reaksjoner som fører til IgE produksjon. IgE fører til at histamin frigjøres i kroppen.

En annen studie har kunnet vise at kefir bremset veksten av tumorceller. (Kilde til det ovenståend; Chris Kresser)

I tillegg til at den hjemmelagde kefiren er svært sunn er den også billigere. Det finnes dessuten utallige variasjonsmuligheter når det gjelder smakstilsetninger. 

Du kan feks bruke rå melk, H-melk eller lettmelk. Du kan til og med eksperimentere med soya, havremelk, kokosmelk og mandelmelk.

Hvis du/dere har laktoseintoleranse kan faktisk hjemmelaget kefir være et alternativ. Selv med kefir laget på ku melk. Årsaken til dette er at den gunstige gjærkulturen samt de gode bakteriene konsumerer mesteparten av laktosen (melkesukkeret). Forsøk deg derfor frem med litt kefir på tom mage om morgenen. Du vil rakst finne ut om din kropp tolererer dette! Mange mennesker som har vært laktoseintolerante i mange år har funnet ut at de fint kan drikke denne melken. Er melken laget på rå melk er sannsynligheten enda større for at du tåler kefiren.

Kefir og hygiene

Det er viktig at du opprettholder en god hygiene når du lager kefir. Noen anbefaler at man bruker blekemiddel til rengjøring av utstyret. Jeg syntes personlig det høres litt ekstremt ut. Mange anbefaler dessuten sterkt å holde seg unna bruken av blekemidler!  Hvis du har vasket utstyret i oppvaskmaskinen bør du skylle det etterpå slik at du er sikker på at det ikke er såperester igjen. Eddik kan også brukes. Såpe og og vann (skyll godt) kan også brukes. Vær sikker på at du har rengjort hendene dine godt slik at du ikke tilfører kulturen potensielt smitteførende bakterier. Disse vil nemlig trives svært godt i kefirkulturen. Hvis hygienen er dårlig kan mugg og potensielt skadelige bakterier oppstå.  Det har vist seg at skadelige bakterier som E.coli, listeria og yersinia kan overleve fermenteringen. Vær derfor obs om kefiren lukter litt rart eller forandrer farge. Noen anbefaler at man selv pasteuriserer kefiren hvis man lider av en sykdom med nedsatt immunforsvar (personlig vil jeg iallefall tenke at transplanterte pasienter ikke bør drikke hjemmelaget kefir). Det er imidlertid et problem med å pasteurisere(oppvarming til høy temperatur) melken hjemme. Alle de gode bakteriene drepes når melken pasteuriseres. Da går igrunnen vinninga opp i spinninga….

Er du redd for potensielt farlige bakterier bør du hold deg til kommersielt fremstilte kefirer.Igjen, personer med dårlig immunforvar bør kanskje gjøre det samme selv om noen av  helsegevinstene ved å drikke hjemmelaget kefir er nettopp å skape et godt immunforsvar…..

Det får bli opp til den enkelte å gjøre ett selvstendig valg! :)

Hvordan lage kefir?

Dette er kun en svært kort beskrivelse.

Når du lager kefir tilsetter du kun 1 barneskje kefirkorn i 1 liter melk og setter den på kjøkkenbenken med et klede over i vel 1 døgn. Bruk feks et «Norges glass». Hvor lang tid det tar før den begynner å syrne avhenger av romtemperatur. Hvis den står for lenge skiller den seg og mysen legger seg på toppen. Du bør kun bruke plast eller tre da kefirkornene ikke er spesielt glade i metall. Husk de er levende «vesener» og har  sine preferanser. Oppbevar kefirkornene i kjøleskapet sammen med litt melk. Jeg pleier å bruke et lukket glass. Det fungerer fint, men hvis de står for lenge kan det begynt å lukte litt stramt og kefiren du da lager smaker ikke fullt så godt. Fortvil ikke. Du får fart på de igjen etter at de har fått jobbet et par ganger.

Kefirkornene er mest effektive når de er små. Del de gjerne opp til mindre «fnokker» med rene hender.

Kristine B. Fossheim har skrevet en god artikkel om kefir her.

Du kan få tak i kefirkorn via feks Yemoos. Du kan der få  tilsendt ferske eller dehydrerte korn. Jeg er litt usikker på hvordann ferske korn vil tåle en slik transport over Atlanteren. I tilfelle bør du bestille de sommerstid. Jeg vet ikke hvor enkelt det er å vekke tørkede melkekefirkorn «til live». Det finnes i Norge feks facebookgrupper hvor du kan høre om noen har kefirkorn å dele. Se linker til ulike tradisjonsmat grupper her.

Kilde; Home made kefir vs commersial store bought kefir  

Bilde kopiert med tillatelse fra Yemoos.

VN:F [1.9.22_1171]
Rating: 10.0/10 (1 vote cast)
Hjemmelaget kefir vs kommersiell kefir, 10.0 out of 10 based on 1 rating

2 Responses to “Hjemmelaget kefir vs kommersiell kefir”

  1. Kine sier:

    Hei… har du prøvd å kun syrne melken på benken uten kefirkorn? Jeg er nemelig blitt litt lei av av å holde liv i alle disse greiene, og kunne tenke meg å prøve uten.

    Kine

Legg igjen en kommentar