Hvilket fett skal vi spise?

Det er ingen tvil om at kroppen trenger fett. Sosial og Helsedirektoratet sier at 30% av kostholdet bør komme fra fett. Spørsmålet er derfor: hvilken type fett skal vi velge? 

En studie som har hatt stor effekt på dette spørsmåel er : «The Nurse health study» gjort ved Harvard University. De inkluderte 90 000 kvinner i 1980. I 1986 ble ytterligere 50 000 inkludert. Dette er svært stort materiale.

Konklusjonen var at risikoen for hjerte og karsykdom økte avhengig av hvilken type fett som ble konsumert. Transfett økte risikoen dramatisk, mettet fett økte risikoen noe, mens mengden enumettet og flerumettet fett reduserte risikoen.

I de siste tiår har det vært satt fokus på fettreduksjon i hele den vestlige verden. Det har ikke blitt satt ett skille mellom de ulike «fett typene». Det ble nærmest sagt at fett  ikke er  bra, mens karbohydrater er å foretrekke. Dette har gjennom mange år ført til et for høyt inntak av raske karbohydrater som  feks sukker, hvetemel og hvit ris.  Dette har vært en av årsekene til økende overvekt og livsstilssykdommer.

Denne trenden ser nå ut til å være i endring. Det blir nå fremhevet at spesielt enumettet, men også flerumetted fett er bra for å motvirke livsstilssykdommer. Noen går så lang som å si at fett bør i stor grad erstatte karbohydrater. Faktisk mener de at mettet fett også er bra for helsen. I den senere tid har lavkarbo dietter blitt svært populære.

Det er ikke så lett for den enkelte å finne ut hva som egentlig er best. Lavkarbo dietter kan nok være gunstige for de som pga sin livsstil har påført seg selv livsstilssykdommer som  feks  overvekt og høyt blodtrykk. En slik diett over en tid vil ha en gunstig effekt på disse sykdommene. Personlig tror jeg det vil være helsebringene å senere gå over på en middelhavskost. Det er størst enighet om at denne kosten vil ha en gunstig effekt på helsen over tid.

Fettet man derfor bør velge bør komme fra:

  • enumettet fett;  finnes hovedsaklig i olivenolje, rapsolje, jordnøttolje, mandler, sesamolje,  mandler, avocado,maisolje,  peanøtter.  Enumettede fettsyrer bør utgjøre 10-15% av energitilførselen fra fett. Velg de kaldpressede oljene.
  • flerumertet fett; fett  finnes hovedsaklig i plantefett og fiskefett, f.eks. soyaolje, majones, myk margarin, fet fisk (sild, makrell, laks, kveite), tran. Essensielle fettsyrer som omega 3 har påvist å redusere faren for hjerte og kar sykdom. Soyaolje inneholder mye omega 6 og bør modereres. Det samme gjelder for industrielt framstilt majones.
  • mettet fett  finnes hovedsaklig i rødt kjøtt og meieriprodukter.  Velg fortinnsvis økolgiske produkter da de inneholder CLA og omega 3. Se forøvring artikkelen på denne siden «Økolgiske melke og kjøttprodukter»

Hvilken type smør skal man vege. Meierismør eller margarin?

Når oljer herdes, vil dobbeltbindingene i de umettete fettsyrene omdannes til enkeltbindinger, og dermed blir de umettete fettsyrene omdannet til mettet fett. Hvis fettet bare blir delvis herdet, vil noe av oljen omdannes til mettet fett, mens resten vil omdannes til transfett. Kilde:www.bramat.no

Matvarer som det står delvis hydrogenert på bør ikke spises. Margarin i Norge inneholder ikke lenger transfett. Noen raffinerte oljer kan inneholde dette farlige fettet. Jeg har ikke sett at det står spesifisert på raffinerte oljer om de er delvis hydrogenert. Om det da vil si at de ikke er delvi hydrogenert eller om informasjonen utelates vet undertegnede ikke nok om. Det beste er uansett å kjøpe kaldpressede oljer.  De inneholder hovedsaklig omega 3. De raffinerte inneholder en stor grad av omega 6. Dette får vi mer enn nok av gjennom kosten.

 Helsedirektoratet anbefaler myk vegetabilsk margarin, flytende margarin eller olje framfor hard margarin eller smør.

Mange av margarintypene inneholder raffinert planteolje. Vi må derfor gå utifra at disse raffinerte oljene ikke er delvis hydrogenerte siden det sies at margarin ikke inneholder transfett.

Det står som regel ikke spesifisert, men i ordet «vegetabilsk olje» er innholdet ofte raffinert palmeolje. Overlege Kjetil Rettersøl ved Rikshospitalet advarer mot pamleolje.

Jeg har mailet til Mills for å spørre dem om innholdet i Vita hjertego. Dette får jeg i svar  i en mail:

«I forbindelse med margarin er det nødvendig å bruke en råvare som gir fasthet for at margarinen skal ha riktig konsistens, nedsmelting og smak – ellers blir produktet helt flytende. Denne fastheten er hentet fra naturen i form av oljer som er faste i utgangspunktet og palmeoljen er den største og viktigste som finnes.»

«I Vita hjertego’ margarin bruker vi kun små mengder palmeolje for å gi produktet en best mulig konsistens. Raps- og Solsikkeolje utgjør hovedbestanddelen av vegetabilske oljer i Vita hjertego’ produktene. Det er dette som gjør at produktene får en meget god fettsyresammensetning, og at de er gunstige for kolesterolet. For å vurdere hvor hjertesunt et produkt er, er det viktig å se på den totale fettsyresammensetningen i produktet, og velge de produktene som inneholder lite mettet fett og mye av det gode og hjertesunne umettede fettet (flerumettet og enumettet fett). Vita hjertego’ margarinene har et meget høyt innhold av umettede fettsyrene, og lite mettet fett, og har derfor en gunstig effekt på kolesterolet til tross for at de inneholder små mengder palmeolje.

Våre majoneser og majonessalater, kaviar og Vita hjertego` posteier er uten palmeolje. Kilde: Byfuglien.

Den anerkjente professoren  ved Harvard University, Walter Willett,  mener at inntak av delvis hydrogenert vegetabilsk fett har bidratt til å øke forekomsten av hjerte og karsykdom i Amerika. Transfettet må hovedsaklig ta på seg skylden for dette.

Det er ikke lett for den enkelte forbruker å vite hva man skal velge. Det beste er kanske å redusere margarin og smørforbruket. Personlig vil jeg gå for økologisk smør i kaker fremfor harde margarintyper. Hvis man ikke spiser kake så alt for ofte bør ikke det være noe problem. Jeg vil dessuten velge å tidvis bruke noe smør til steking, men aller best er ghee da det tåler høyere temperatur og påstås å være sunnere enn smør. Jeg vil iallefall unngå margarin da margarin ved høye temperaturer kan omdannes til transfett. Det er uansett stor enighet om at  enumettet og flerumettet fett er bra.  Bruk rikelig med olivenolje i matlagingen. Bruk dessuten fortrinnsvis kaldpressede eller ekstra virgin oljer. Da vet du med sikkerhet at oljen ikke er tilsatt diverse organiske løsemidler, kautisk soda eller sitronsyre. Dette brukes ofte i raffinerte oljer. Senere gjennomgår de en desodorisering ( dampensin) Kilde: Oscar Umarho Cadogan.

Andre oljer som er sunne er kaldpressett rapsolje og linfrøolje. Se forøvrig artikke på denne side; «Sunne oljer til steking.»  Kaldpressede oljer egner seg ikke til steking.

Det er værdt å merke seg at feks  Nasjonalforening for hjerte og lungesyke anbefaler både raffinerte oljer samt margarin. Se 10 myter om fett.

Uansett er det lurt å kutte ut ferdigmat. Det inneholder ofte palmeolje. Chips og ferdigkaker kan også inneholde transfett.  Sjekk også varedeklarasjonen på ferdig dip.  Bruk gjerne kaldpresset olivenolje på brødskiva og gjerne i salater. 

Her er en link til «Ikke gå i fettfella».  og «Derfor er transfett farlig».

 

VN:F [1.9.22_1171]
Rating: 0.0/10 (0 votes cast)

Legg igjen en kommentar