Matvareutvalg og priser

Matvarebransjen i Norge domineres av 4 store aktører. Coop, (Mega, Prix, Obs,Smart klubb),Norgesgruppen (Kiwi,Meny, Ultra, Spar, Joker, Deli Deluca)  Rema og Ica (Rimi, Maksi, Ica)

Mange merer at innkjøpssjefene i disse selskapene bestemmer hva vi normenn skal spise. For å få best mulig fortjeneste kjøpes maten inn på store «paller».  Dette gir en lavere pris per enhet. Det er imidlertid en del leverandører som ikke kan levere så store mengder fordi omsetningen for produktet ikke er stor nok. Det betyr at disse produktene ikke kommer frem til forbrukeren. I noen av nevnte butikker er imidlertid utvalget noe større, men prisene på varer utenfor standardsortimentet er høye.

Det er også slik at de store leverandørene betaler milliarder til kjedene for å få en god hylleplass. Dette har gitt et utvalg der det kun er de aller største og sterkeste som får innpass.

Skjulte bonuser for å få innpass i butikkhyllene er en uting. Denne hylleprisingen bør derfor forbys, sier Andersen Eide- næringspolitisk talskvinne for Krf.

Hylleprisingen gir en skyhøy terskel for små produsenter med nisjeprodukter for å komme seg inn i kjedenes butikkhyller.

Norge har de dyreste matvarene og det dårligste matvareutvalget i hele Europa.

Importvern har skapt de høye matvareprisene påstår kjedene.  Norsk landbruk blir beskyttet mot import fra utlandet. Dette mener detaljistene skaper høye priser og redusert utvalg. Alikevel er det slik  at feks soltørkede tomater som ikke er omfattet av importvernet koster 20 kr kiloet å importere, men 200 kroner  kiloet i butikken.

Rema 1000 mener at det er mellomleddene som tar mye av gevinsten. Eksempelvis får bonden vel 4 kr for 1 liter melk. Tine tar 6 kroner mens Rema 1000 tar 2 kr. Det kreves derfor effektivisering for å få ned kostnadene i mellomleddene. På mange områder finns det nærmest  ett monopol. Tine og Nortura er  eksempler på dette. De mener derfor at dette er med på å presse opp prisene.

I utlandet produseres mye god mat lokalt. Dette kommer forbrukerne til gode i mye større grad enn i Norge.Vi ønsker oss også lokal mat i dagligvarebutikken. Det finns mye godt som produseres i Norge. 

Undertegnede var selv innom Eide handel utenfor Tromsø nylig. De baserer seg på gode lokale råvarer. Jeg har aldri tidligere sett en slik ferskvaredisk i Norge. Denne butikken ligger på landsbygda, men alikevel kjører folk lange veier for å handle der. Det tilsier at vi normenn også ønsker kvalitet og godt utvalg. Det er så mye mer fristende å handle når utvalget blir så stort. 

Det finnes selvfølgelig unntak i kjedebutikkene også, men utvalget er alikevel ikke like stort.  Som ett eksempel: hvorfor kan ikke vi som bor på Østlandet også få en slik fiske og kjøttdisk som på Eide handel?  Det skulle da være mulig å frakte fersk fisk direkte til forbrukeren. ( den «ferske» fisken vi kjøper i butikkene kan være opp til 12 dager gammel)Litt dyrere blir det jo pga fraktomkostningene.  Fiskeren får 16-18 kr kiloen for torsk. Personlig forstår jeg ikke hvorfor fisk i Tromsø kan selges for 39 kr kiloen, mens den på Østlandet ofte koster opp mot 160 kr. Det må være noen mellomledd som tar seg godt betalt. Hva detaljisten selv tar  vet jeg ingen ting om.

Kjedene mener at forbrukerne handler der hvor det er billigst. For mange er det nok også viktig å kjøpe basisvarer rimeligst mulig, men det er ikke bare basisvarer vi ønsker. Mange forbrukere ønsker seg ett større mangfold. I utlandte finner vi bakere og slaktere på hvert ett hjørne. I Norge er det snart ikke en slakter igjen.

Hvis vi bare går til nabolandet vårt- Sverige-så er matvareutvalget dobbelt så stort og prisene mye lavere.

Ifølge kjedenes egen undersøkelse er bare halvparten av kundene tilfredse med vareutvalget, 1/3 er fornøyde med prisene, mens 1/3 føler seg inspirert når de går rundt i butikkene.

For mange er det  ikke bestandig så greit å finne svaret på; hva skal vi ha til middag i dag……? Hadde utvalget vært større og ferskvarediskene mer fristende (inkludert frukt og grønt), ville nok mange hatt lettere for å finne middagsmenyen. Fersk mat er dessuten sunt og godt.

Her kan du se matkjedeutvalgets rapport.

VN:F [1.9.22_1171]
Rating: 0.0/10 (0 votes cast)

Legg igjen en kommentar