Quinoa

Inka-indianerne i Andesfjellene har dyrket quinoa i over 5000 år, og quinoa er blitt kalt både ”moder korn” og ”superkorn” fordi det er så utrolig næringsrikt. Det inneholder dobbelt så mye protein som ris. Den teller som 1 av 5 grønnsaker om dagen, så det er som å spise både kjøtt og grønnsaker på en gang. Den inneholder nesten like mye kalsium som melk og en dose andre vitaminer og mineraler  som  fosfor, jern, magnesium, vitamin A, E og B. Quinoa inneholder dessuten mer sunt fett  enn de fleste andre korn. Pga det høye proteininnholdet bidrar quinoa til å hold et stabilt blodsukker.

Dette gjør den til en av de mest komplette næringsskildene som finnes. Den har også en god del fiber, som gjør den spesielt nyttig for fordøyelsen. Quinoa har en mild, litt nøtteaktig smak. Smaken er nok for noen litt uvandt.

Quinoa er glutenfri.

Det beste er selvfølgelig at den er så lett å bruke. Bruk quinoa som du ville bruke ris, pasta  eller couscous. Overflaten til quinoa smaker ikke godt så den må bort før quinoaen kan kokes. Det letteste er å riste quinoaen forsiktig i gryta. Da får du frem all smaken den har å by på. Eller du kan skylle grynene i kaldt vann før du koker dem. Ha dobbelt så mye vann/kraft som quinoa og kok i 10-15 minutter til vannet er absorbert. Du ser en lysende hvit ring i hvert frø når det er ferdig. Server ved siden av kjøtt eller fisk. Ha i salater, spis som frokostblanding med honning, frukt og nøtter, i supper eller gryter.

1 dl quinoa blir til 2 ½ til 3 dl når den kokes. Kok den gjerne med litt buljong. Da smaker den best.

Quinoa er vanligvis hvit, men den kan også være svart og rød. Quinoa kan også fås som mel og flak. Som mel har det en litt spesiell smak….Det passer derfor ikke automatisk så godt til alle former for bakverk.

Quinoa har som sagt blitt dyrket av indianerne i Sør-Amerika i flere tusen år. Dette har vært en svært viktig næringskilde for inka indianerne. Nå har imidlertid vesten fått øynene opp for dette næringsrike “kornet”. Prisene har steget dramatisk. For inkaindianerne som dyrker dette har dette ført til økte inntekter, men for befolkningen forøvrig har quinoa tildels blitt alt for dyrt. I feks Bolivia øker nå feilernæringen dramatisk. Ris og nudler er mye billigere. Den oppvoksende generasjon vil heller ha dette enn quinoa. Dette betyr at flere og flere går over til å spise mer usunn mat. Quinoa har blitt mat for de rike….!

En god artikkel om dette kan du lese her.

Quinoa føres i velassorterte daglivarebutikker som feks Meny, Ultra og av og til ICA. Det selges da ofte under merket “GoGrenn”. I helsekostbutikker finnes det flere andre leverandører.

Her kan du lese en artikkel skrevet av Yngve Ekern i Aftenposten.

Ps etter tips fra Heidi i kommentarfeltet under er det viktig å bløtlegge quinoa i minst 12 timer før du bruker det. Dette fordi quinoa som annet korn inneholder fytinsyre. Fytinsyre hindrer blandt annet opptak av næringsstoffer.

VN:F [1.9.22_1171]
Rating: 10.0/10 (1 vote cast)
Quinoa, 10.0 out of 10 based on 1 rating

13 Responses to “Quinoa”

  1. Heidi says:

    Vet du noe om Quinoa og fytinsyre? Skal Quinoa også f.eks bløtlegges over natten før bruk?

    Vennlig hilsen Heidi

    • yskjellu says:

      Quinoa inneholder dessverre fytinsyre. Har googlet litt på nettet og kommet frem til denne konklusjonen. Quinoa bør bløtlegges i ca 12 timer før du skyller den og koker den etter anvisning på pakken. Dette var jeg selv ikke klar over. Det står jo ikke noe om dette på embalasjen, men så er det jo også slik at mange ikke er klar over hva fytinsyre er og hvorfor denne syren ikke er optimal. For de som ikke vet hva fytinsyre er så kan de jo lese litt videre… Det er en form for mineralblokker som hindrer opptak av mineraler som feks kalsium, magnesium, jern kobber og sink. Fytinsyre finnes i alle former for korn, nøtter og frø. Spiring av frø samt bløtlegging bryter ned fytinsyre. I dagens industrialiserte verden er gamle mat tradisjoner gått i glemmeboka. Intoleranse for gluten etc er derfor stadig økende.
      Bløtlegging og fermentering av mat er viktig for å sikre et tilfredsstillende mineralopptak samt en frisk tarm. Feks vil personer med glutenintoeranse i de fleste tilfeller kunne spise surdeigsbrød.

  2. Heidi says:

    Takk for at du tok deg bryet med å google! Det kunne jeg jo strengt tatt ha gjort selv også, fremfor å spørre… Men på denne måten fant vi jo begge ut av det, og leserne dine også :-)

    Jeg hørte om fytinsyre for første gang i vinter. Jeg er aldri noen sinne tidligere hørt noe om at man bør bløtlegge nøtter, frø, korn, kjerner osv. Jeg er egentlig meget overrasket over at ikke f.eks produsenter/leverandører av nøtter, frø og korn opplyser om dette på emballasjen! Jeg har heller aldri sett noe om dette i en eneste oppskrift eller kokebok, at man anbefaler bløtlegging. Unntaket er erter, bønner og linser. Der har jeg hørt at man skal bløtlegge og/eller koke opp osv., og det står som regel også i oppskriftene.

    Men av en eller annen grunn har visst fytinsyre i korn, nøtter og frø blitt fullstendig ignorert, og det er vel også de færreste som i det hele tatt vet hva det er.

    Vennlig hilsen Heidi

    • yskjellu says:

      Jeg ble også først klar over dette i vinter. Hadde selv aldri hørt om det. Jeg har lest at det er en oppfatning er at de fleste har et så bra kosthold at det ikke er ett problem at vi får i oss fytinsyre. Kanskje de fleste kostholdseksperter står for dette synet og at dette kan være grunnen til at det er så lite informasjon om emnet? Min oppfatning er iallefall at det gjennomsnittlige norske kosthold ikke er spesielt imponerende. Mange har dessuten ikke en forståelse for at sykdom og uopplagthet blandt annet kan oppstå pga et for dårlig kosthold.
      Hilsen Yngvild

      • Gry says:

        Min oppfatning er at ernæringsfysiologer og andre eksperter på mat og helse ikke vet om denne problemstillingen, eller er så pragmatiske at de ikke orker å snakke om det fordi de tror at alle vil ha enkle løsninger på alt mulig og ikke orker å forholde seg til prolemstillingen eller hva som skal til for å ta bort problemet. F.eks har jeg hatt flere leger på mine kurs som sier at de i løpet av sin lange utdanning har kanskje hatt 2 dager med undervisning på tema kosthold og ernæring. For meg sier det ALT, desverre!

        • Gry says:

          Fin blogg du har forresten :)

        • yskjellu says:

          Det er igrunnen ganske utrolig hvis det er slik at de fleste velutdannede innen helse og kosthold ikke vet om dette! Det tar unektelig litt tid og planlegging å bløtlegge korn etc for å unngå fytinsyre. Det er nok en del som ikke gidder å ta seg bryet (hvis de i det hele tatt har hørt om det) Svært mange velger lettvinte løsninger i dagliglivet med de følger det får for helsa. Må selv innrømme at nå i ferietiden samt midt inni en flytteprosess strever jeg litt med å få gjennomført den matlagingen jeg ønsker. Alt er en prioritering. Det er også en prioritering å satse på sin egen helse!

  3. Anne says:

    Quiona og hirse flak.

    Jeg lager grøt til ett-åringen (e) av quiona og hirse. Brukte havre lenge, men ser ut som det kanskje tåles litt dårlig. Vet du om det er nødvendig å bløtlegge quiona FLAK også?

    vh Anne:)

    • yskjellu says:

      Hvis du ønsker å bryte ned fytinsyren må du også bløtlegge flakene. Det vil sikre ett mer optimalt opptak av næringsstoffene i quinoa. Mvh Yngvild S

      • anne says:

        Takk for svar:)

        Blir det samme spiringsmetode som med hele frø da? Og det samme med hirse? (Da kan jeg jo like så godt kjøpe hele frø;) Jeg er litt redd for muggsporer ol – vet du noe om det når en spirer hjemme?

        mvh Anne

        • yskjellu says:

          Mel og korn bør bløtlegges i minimum 7 timer. Det bør stå på ett varmt sted .Du kan ev tilsette litt eddik eller fersk sitron. Hirse inneholder for øvrig ikke mye fytinsyre og det bør ikke være nødvendig å bløtlegge dette. Se for øvrig innlegget om fytinsyre; http://www.familieoghelse.no/helse-velvere/kosthold/hva-er-fytinsyre. Muggsporer kan følge med korn som har vært mye utsatt for regn -såkalte mykotoksiner.. Jeg må innrømme at jeg vet ikke om disse sprer seg hurtig når melet bløtlegges i ett varmt og fuktig klima…Kanskje det er andre som vet? Mykotoksiner bør i alle fall ikke gis til barn under 2 år….
          Her står det litt om muggsopp; http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10102238

          • anne says:

            Tusen takk for svar! Og for at du tar deg tid til å sjekke for meg..:) Jeg burde vel kunne lese meg opp på det selv, men har små trillinger + 1 og tida strekker ikke helt til. Må bare spørre om en ting til da.. dvs at hvis jeg er redd for mykotoksiner (og jeg vet jo ikke om korn/frøene jeg kjøper har mye eller lite av dette – men handler økologisk og da er det mulig det er mindre sjans. Dette fordi kornet i hvertfall ikke vokser så tett/mindre avlinger pga mindre gjødling (altså uten kunstgj. men med grønngj. eller husdyrgj.) dette gjør at sopp/mykotoksiner trives dårligere. På den andre siden sprøytes jo ikke øko-korn mot sopp så da er en kanskje likelangt.) Men hva skal jeg gi småingene mine da, det er det jeg lurer på.. Jeg tenkte å bake brød av spiret korn, og det er fryktelig praktisk med i hvertfall ett grøtmåltid i løpet av dagen (da av quiona – som bør bløtlegges skjønner jeg, og hirse – som ikke trenger bløtlegging:))De får selvsagt middag og annet der jeg slipper denne problemstillingen også;) Jaja, kanskje jeg får ta sjansen på litt mykotoksiner.. Hvis jeg må velge mellom det og mineralmangel..;)

            Takk for svar!!:)

          • yskjellu says:

            Jeg foreslår at du kanskje begynner å koke litt god gammeldags kraft. Hvis du er redd for at barna skal få i seg for mye sopp fra korn kan en introduksjon av litt kraft i maten være en ide. Da kan du kanskje redusere noe på korn mengden. Kraft inneholder viktige mineraler. Den øker dessuten toleransen for korn og fremmer fordøyelsen. Se her http://www.familieoghelse.no/helse-velvere/fysisk-helse/den-store-kraftkokedagen og her; http://www.kraftmamma.no./kraftkoking-abc/ Hilsen Yngvild S

Legg igjen en kommentar