Melk, sunt eller «farlig»?

Dette er den  klassiske diskusjonen som diskuteres med jevne mellomrom. Det er et stort og omfattende tema. Jeg vil på ingen måte komme innom alle punktene i denne artikkelen. Norge er et melkedrikkende land. Det sies å være svært sunt. Skal du unngå benskjørhet er melk viktig spesielt for barn i vekst sies det. Kalsiumen i melk står som kjent sentralt. Allikevel er vi altså et av de landene i verden med størst forekomst av benskjørhet. Hvorfor vet vi vel ikke helt. Kanskje har det med manglende inntak av vitamin D å gjøre? For at kalsium skal opptas fra tarmen trengs nemlig vitamin D. Inntak av mat som inneholder vitamin K er også sentralt.

Motstanderne av melke drikking bruker gjerne som argument at melk er ment for kalver. Et dårlig argument sier mange. Allikevel kan vi ikke komme bort i fra at det faktisk er tilfelle, men vil det dermed si at vi blir syke av å drikke melk? Alle pattedyr lager melk med en sammensetning som er optimalt tilpasset deres art. Kanskje er det ikke så rart at ikke alle mennesker tåler det like godt?

Melkeallergi

Melkeallergi er svært vanlig spesielt hos mindre barn. Melkeallergi er faktisk en av de mest vanlige formene for allergi.  Grunnen til dette er at melk inneholder mange typer av antigener (immunglobuliner). Antigener er stoffer som kroppen oppfatter som fremmed. Kroppen setter i gang å produsere antistoffer . Kroppen skyter over mål og allergi oppstår. Man antar at kolikk som oftest er forårsaket av melkeprodukter. Når mor drikker melk lekker antigener over i barnets blod. Barnet begynner å produsere antistoffer og kolikk oppstår. De fleste små barn blir kvitt allergien i løpet av de første leveårene.

Laktose

Vi mennesker ble i utgangspunktet født med evnen til å nedbryte laktosen som finnes i melk. Dette fordi tarmene inneholder et enzym som heter laktase. Laktase bryter ned laktose. Imidlertid er det slik at i mange deler av verden har menneskene  mistet denne evnen. Grunnen til dette er at de ikke har blitt eksponert for melk. Over tid har derfor enzymet laktase «reist sin kos».Hvorfor drasse rundt på noe man ikke trenger? Vi nord Europeere har imidlertid fortsatt å drikke denne melken. Ergo, de fleste av oss tåler også laktosen. Allikevel er laktoseintoleranse et økende problem også i Norge. Utvalget av laktosefrie produkter blir stadig større i butikkene. Således kan de med laktoseintoleranse fortsette å drikke melk.

Kasein

«Djevelen i melk» kaller  forfatteren Keith Woodford melkeproteinet. Kasein er et melkeprotein. Når melkeproteinet nedbrytes i tarmen dannes peptider. Noen av disse peptidene har opiumslignende virkning. Disse  peptidene kan påvirke adferd og immunforsvar. Hos personer som har en lekk tarm vil disse peptidene trenger igjennom tarmen og videre over i blodbanen. De kan deretter føres med blodet til hodet. Der trenger de seg igjennom  blod og hjernebarrieren. Dette gir en morfinlignende effekt og fører til adferdsforstyrrelser. Pensjonert forsker ved Rikshospitalet, Karl Ludvik Reichelt, har i en periode på 25 år funnet ut at melkeproteiner og gluten kan gi psykiske forstyrrelser som blant annet ADHD og autisme. Man mener også at kasein og gluten intoleranse kan gi schizofreni og depresjoner.

Karl L Reichelt har fått stor anerkjennelse for sin forskning internasjonalt, men i Norge er han fortsatt til dels ukjent. Mange leger vet eksempelvis fortsatt ikke at kasein og også gluten kan være med på å gi for eksempel  ADHD og ADD lignende symptomer. Det er fortsatt mye vanligere å behandle den slags problematikk med medikamenter fremfor en kostholdsomlegging.

En analyse av peptier i urinen vil  kunne påvise ufullstendig nedbrytning av peptider i blodet. Denne kan eksempelvis tas via Neurozym.

Det er et paradoks at her  i Norge hvor det drikkes så mye melk,  er fokuset på denne formen for intoleranse liten. Det snakkes mest om laktoseintoleranse. Dessverre er det slik at mennesker som har kaseinintoleranse heller ikke kan drikke denne melken. Kaseinintoleranse er trolig vel så vanlig som laktoseintoleranse.

Forfatteren og professoren i gårdsdrift, Keith Woodford sier i sin bok «Djevelen i melk», at det finnes 2 former for kasein., A1 of A2.  Betakasein av type A2 er den opprinnelige varianten som finnes i melk fra alle pattedyr, inkluder mennesker. Han mener også at forskning viser at mange som ikke tåler A1 melk tåler A2 melk. En påstand er at hvis mennesker inntar proteiner som avviker fra det vi er evolusjonert tilpasset, under visse betingelser (som ved tarmlekkassje) kan utvikle ulike sykdommer. Woodford mener også at det er påvist at A1 kaseinet kan ta på seg skylden for at melk kan være en medvirkende årsak til arteriosklerose. Han mener også at det er betakasein A1 som er årsaken til at melk kan føre til psykisk sykdom, og at dette proteinet kan være involvert i sykdommer som MS, matvareintoleranse, krybbedød, allergier, diabetes og produksjon av slim i øvre luftveier.

Melken som finnes i norske butikker  består  av minst av 40 % A2 melk.  Tine har ikke vært interessert i å skille mellom disse 2 typer for melk i sin produksjon da de ikke mener at det finnes tilstrekkelig dokumentasjon på at A2 melk er gunstigere enn A1 melk.  I  New- Zealand har man imidlertid  tatt konsekvensene av dette. Her skiller man mellom A1  og A2 melk i butikkene. Wodfoords hypoteser er altså omstridte. Forskningsresultatene spriker. Allikvel opplever mennesker som er følsomme for kasein en bedring når de drikker kun A2 melk.

Konklusjon

Kanskje er det slik at det blir vel mye forskning på dette temaet. Det viktigste er nok å prøve seg frem. Ved å utelukke all melk fra kosten i minimum 1 måned kan man lettere vurdere om eksempelvis psykiske plager reduseres. En intoleranseprøve (IgG) kan også tas, men den er dessverre ikke spesielt sensitiv.

Slik det er i dag er det dessuten umulig å skille mellom A1 og A2 melk. Jeg vil dessuten argumentere for at det er kvalitetsforskjeller på melk. Det er også mange faktorer som avgjør kvaliteten på melken. Det er ikke kun genetisk. Miljøet «inni» kua spiller også en rolle. Således vil melk fra konvensjonelt landbruk være av dårligere kvalitet enn fra  økologisk landbruk. Om et barn er allergisk for den melken som kjøpes i butikken vil ikke det nødvendigvis si at barnet ville ha hatt de samme reaksjonene fra melk med god kvalitet.

Dette kan jeg personlig skrive under på. Vi har et barn som reagerer på blant annet kasein. Urinpeptider har han imidlertid ikke testet positivt for. Vår sønn har vært ekstremt plaget med allergier og eksem. På tross av hans kasein intoleranse har jeg det siste halve året gitt han store mengder med upasteurisert melk fra biodynamiks landbruk. Jeg har syrnet melken til kefir. Når man behandler melken på denne måten får den en helt annen sammensetning som gjør at vi mennesker tåler den mye bedre. Jeg vil komme tilbake til dette i ett senere innlegg. Så langt vil jeg bare  konstatere at vi har oppnådd en fantastisk bedring i hans eksem. En utrolig lettelse og en stor glede!

Jeg vil personlig anbefale  de som ikke tåler melk å trå varsomt. Det må prøves og feiles litt. Det trenger ikke å bety at du aldri kan drikke melk igjen. Du må bare finne ut hva slags melk du kan tåle. Så finnes det kanskje noen få som ikke kan innta melk i noen som helst form. Fortvil ikke! Det går ann å vokse opp i Norge uten melkeinntak. Det går helt fint bare man vet å innta mat som inneholder godt med kalsium som for eksempel , grønnkål, brokkoli, mandler og spinat, ansjos og korn.  Det klarer de i resten av verden. Det vil også du klare! Vær spesielt observant på barna da kalsium er spesielt viktig under vekst. Det er dessuten en fordel å bløtlegge kornet for å øke næringsopptaket.

 

Kilder

  • Djevelen i melk: betakasein A1, VOF, nr 4 2015
  • Gut and Psycology Syndrome, Dr, Natasha Cambell-McBride Md

 

VN:F [1.9.22_1171]
Rating: 0.0/10 (0 votes cast)

Legg igjen en kommentar