Mat kan ha en stor innvirkning på barns adferd

Denne artikkelen fikk jeg ett tips om da jeg tittet innom en VG blogg kalt; Når mat gjør deg frisk.

Jeg har her tatt noen utklipp fra artikkelen. Du kan lese den fulle artikkelen  her:Farlige barn? Matens undervurderte betydning.

Det er vist at dårlig ernæring, matintoleranse, matmorfiner og for lite sunt fett påvirker hjernen og derigjennom adferd. Vi har ikke alle samme biokjemi. Melk og hvete passer ikke for alle.

Hjernen forbruker en stor del av vårt energiforbruk ved hvile, og trenger alle næringsstoffene. Et kosthold som består av mye ”junkfood” gir lite næringsstoffer, noe som svekker hjernes funksjon. Junkfood gir kun glede til smakssansen, men lite for kroppens ”maskineri”.

En rekke psykiske lidelser ser ut til å kunne bedres med tilførsel av omega-3, eksempelvis hyperaktivitet, depresjon, autisme, schizofreni og ADHD. Mors svangerskapsdepresjon kan muligens bedres med mer fet fisk eller omega-3.

Det er en del som mangler enkelte viktige fordøyelsesenzymer, enzymer som fordøyer proteiner. Vi vet ikke hvorfor, årsaken kan være blant annet feil tarmflora eller en arv. Dette gir problemer med å fordøye noen spesielle proteiner på den rette måten. Normalt skal proteiner nedbrytes til sine enkelte deler (aminosyrer). Men for disse personene blir det dannet små rester (peptider) som vandrer inn i blodet, inn i hjernen og ut i urinen der de kan påvises. Det gjelder proteiner rike på aminosyren prolin.

Gluten og kasein

Det viktigste proteinet i melk er kasein, og det viktigste proteinet i hvete er gluten. Begge har en spesiell oppbygning som kan nedbrytes til ”matmorfiner” hos dem som mangler de nevnte fordøyelsesenzymene. Jo tidligere barn med problemer som uforklarlig sinne, ADHD og autisme testes for matintoleranse, jo raskere og større blir bedringen for dem som har dette fordøyelsesproblemet. Dette er ikke matallergi.

Urinprøve påviser proteinintolanse

Skal man vurdere om melk og brød er et problem, må man først ta en urinprøve Biomedisinsk laboratorium i Sandvika elle Neurozym på Snåsa analyserer disse urinprøvene.  Det er ingen vanlig urinprøve og de fleste leger har ikke kjennskap til den. Viser urinprøven matmorfiner, må man leve fullstendig uten melk og hvete i en lang periode for å se om fraværet gir bedring. Hvis det gir abstinens, er det et tegn på at man er ”avhengig”.

Hyperaktivitet og sukker

Mange påstår at det er  ingen forskning som kan konkludere med at sukker gir økt hyperaktivitet. Allikevel er det mange foreldre som mener at barna blir mer aktive når de får sukker. Se. ev artikkelen; «Sukker gir ikke hyperaktivitet». I Danmark har man imidlertid kjørt et prosjekt på Midbyen ungdomskole hvor barnas adferd ble totalt forandret etter en kostomlegging.  Dette førte til bedre konsentrasjon blandt elvene samt færre konflikter. (Braumer i boken «Sukker en snikende fare» av Poleszynski og Mysterud) Det forskes en del på dette emnet. Kanskje vil en samlet forskerstand i fremtiden være enige i at sukker gir hyperaktivitet?

Dr. N. Campbell-McBride, MD er nevrolog og har en tilleggsutdanning i ernæring. Hun har skrevet en svært interessant bok kalt «Gut and psycology syndrom». Du kan lese mer om dette her.  En tarm i ubalanse skaper også ubalanser i kroppen. Dette kan gi både fysisk og psykisk sykdom.  Dr. N. Campbell-McBride har selv ett barn som ble født med autisme. Han er ikke lenger autist….! 

Se ev.; Psykiske problemer; ett resultat av tarmproblematikk? En drøy påstand kanskje…..?!

VN:F [1.9.22_1171]
Rating: 0.0/10 (0 votes cast)

Legg igjen en kommentar